Hervé Bazin var en fransk forfatter.
Bazin gjorde seg bemerket i 1948 med romanen Vipère au poing, som er et bittert angrep på sitt eget barndomsmiljø. La Tête contre les murs (1949), filmatisert i 1959 av Georges Franju, er en besk satire over fransk psykiatrisk helsevern. Etter hvert forlater Bazin den aggressivt subjektive formen. Lève-toi et marche (1952) skildrer en lam jentes kamp for å overvinne sin sykdom og beherske sine omgivelser, og Kvinneklanen (originaltittel: Qui j'ose aimer, 1956) er en sterk og original kjærlighetsroman. Le Matrimoine (1967) og Les Bienheureux de la désolation (1970) kretser om samlivskonflikter. Blant hans senere romaner kan nevnes Le Cri de la chouette (1972) og Madame Ex. (1975).
Bazin utga også noveller, dikt og essayer. Hans uttrykksform var tradisjonell og naturalistisk, og han var en kresen stilist. Han var medlem av Goncourt-juryen fra 1958 og formann fra 1973, og mottok selv flere litterære utmerkelser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.