«Herre Gud, ditt dyre navn og ære» er en katekismesang av Petter Dass. Den har status både som Dass’ «mesterverk» og som et desidert høydepunkt innenfor norsk salmediktning overhodet.

Den ble utgitt i Petter Dass’ Katekismesanger i 1715, hvor den er skrevet til Fadervårs annen bønn under overskriften «Den Anden Sang. Helligt vorde dit Navn». Sangen omfattet 16 strofer, og den gang lød førstelinjen: HErre GUD! dit dyre Navn og Ære

I 1909 ble sangen omarbeidet til kirkesalme (i tre strofer) av Gustav Jensen, for så noen år senere å bli innlemmet i Landstads reviderte salmebok (1926). Året før var Anders Hovdens landsmålsversjon av Gustav Jensens gjendiktning blitt inkludert i Nynorsk salmebok. Den har siden hatt en helt spesiell status i norsk salmediktning, og står som nummer en i Norsk salmebok 2013. Den finnes i gjendiktninger til svensk, (moderne) dansk, islandsk, færøysk, tysk og engelsk. 

Petter Dass hadde første versjon av sine Katekismesanger ferdig i 1698. Men «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» finnes også i en eldre versjon på åtte strofer, bevart i tre håndskrifter under tittelen «Peder Dassis Lovsang». Mye tyder på at denne versjonen lå til grunn for en gjendiktning til islandsk av Stéfan Ólafsson (1618–1688) som må ha blitt til allerede på 1680-tallet. Lovsangen, som parafraserer flere forelegg i Salmenes bok (nr. 8, 63, 90, 92, 96, 107, 148, 150) ble av dikteren selv senere omarbeidet til didaktisk katekismesang ved tilføyelse av åtte nyskrevne strofer. Førsteutgaven av Katekismesangene ble trykt i 1715, åtte år etter forfatterens død.

Mellom innlednings- og avslutningsstrofene (1 og 16), som begge inneholder en anropelse av Gud, kan sangen sies å falle i to hoveddeler. I første del konstateres det at skaperverket vil lovprise sin skaper. For Guds makt omfatter det hele. Himmel, jord og helvete er betinget av ham, og ikke omvendt: «Gud er Gud, om alle Mand var døde». I annen del henvender dikteren seg til et du. Hver enkelt troende formanes om å lovprise Gud, ikke bare i ord, men i gjerning, for slik å fremme hans rike. De to hoveddelene av sangen avspeiler etter all sannsynlighet dens tilblivelseshistorie.

Sangen berømmes gjerne for sine overdådige klangeffekter. Spesielt rimene blir fremhevet: midtrim (Navn–Savn), parrim (Ære–være), tiraderim (Siæle–Træle–Geselle–fortælle) og omsluttende rim (være–Ære).

Førsteutgaven av Katekismesangene oppgir ikke noe melodiforelegg for «Herre Gud, ditt dyre navn og ære». Sangen skal angivelig synges «under sin egen Melodie». Sannsynligheten taler for at boktrykkeren følte seg tvunget til å kamuflere det faktum at sangen er skrevet til en melodi tilhørende en verdslig vise. De bevarte håndskriftene oppgir «Vill ey bonden laate vel» som melodiforelegg. Men denne visa er ikke kjent annetstedsfra. Etter hvert som Dass’ Katekismesanger ble et fenomen på bokmarkedet, oppstod en mengde nye melodier, såkalte folkemelodier, som en følge av at utgavene ikke opplyste om noe om hvilken melodi som kunne passe. Brukerne var nødt til å lage sine egne melodier for i det hele tatt å kunne synge sangen. Flere enn 50 slike melodier finnes registrert. De mest brukte stammer fra Romedal, Rana og Ørsta.

  • Historisk-kritisk utgave (2013) ved Jon Haarberg, Det norske språk- og litteraturselskap. Fulltekst hos Bokselskap.
  • Faksimileutgave (1999) basert på førsteutgaven 1715, Trondheim, også NB Digital
  • Samlede verker (1980), utg. Kjell Heggelund og Sverre Inge Apenes, bd 2, Oslo
  • Jubileumsutgave (1947), utg. Harald Beyer, Bergen
  • Samlede Skrifter (1875), utg. A.E. Eriksen, bd 2, Kristiania
  • Nynorsk salmebok (1925), nr. 32  (str. 1, 5 og 8)
  • Landstads reviderte salmebok (1926), nr. 25 (str. 1, 5 og 8)
  • Norsk salmebok (1985), nr. 268 (str. 1, 5 og 8)
  • Salmer 1997, nr. 40a (str. 1) og 40b (str. 1–8)
  • Lov Herren. Katolsk salmebok (2000), nr. 208 (str. 1), 209 (str. 1, 5, 4, 9, 7 og 8) og 210 (str. 1, 5 og 8)
  • Norsk salmebok 2013, nr. 1 (str. 1, 5 og 8) og nr. 278 (str. 1–8).
  • Utførlig kommentar til sangen i Jon Haarbergs historisk-kritiske utgave av Katekismesangene (2013), Det norske språk- og litteraturselskap.  Fulltekst hos Bokselskap.
  • Andersen, Per Thomas (2001). Norsk litteraturhistorie. Oslo, s. 117–18
  • Eggertsdóttir, Margrét og Jon Haarberg (2010). «Fiskenes lovsang. Stefán Ólafssons (1618–1688) ukjente gjendiktning av ‘Herre Gud, ditt dyre navn og Ære’». Edda 110, s. 225–  43
  • Glenthøj, Johannes (2011). «Petter Dass’ ‘Herre Gud, dit dyre navn og ære’ med indledning     og fordanskning». Hymnologi. Nordisk tidsskrift 40, 3–4, s. 166–79
  • Haarberg, Jon (1998). «Filologien som utfordring til litteraturvitenskapen. Momenter til en lesning av Petter Dass’ ‘Herre Gud, ditt dyre navn og ære’». Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift 1, s. 79–92
  • Lombnæs, Andreas G. (1999). «‘Læbers Pligt og Lemmers Facter’. Filologisk tilforsikt og retorisk anfektelse hos Petter Dass». Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift 2, s. 148– 56
  • Malling, Anders (1962). Dansk salmehistorie, bd 2, Kbh., s. 156–58
  • Sejersted, Jørgen (1997). «Naar jeg mig fra Top til Fod betragter’. Barokk framstilling av selvet». Edda 97, s. 242–59
  • Sejersted, Jørgen Magnus og Eirik Vassenden (2007). Lyrikkhåndboken. 101 dikt og tolkninger. Oslo, s. 45–46
  • Valen-Sendstad, Fartein (2000). «‘Herre Gud! Ditt dyre navn og ære’ i ortodksiens kontekst». «HErre Gud! dit dyre Navn og Ære». Petter Dass og barokken, red. Andreas G. Lombnæs og Sigmund Ro. Kristiansand, Høgskolen i Agder, s. 16–31
  • Aasmundtveit, Anne Kristin og Stig Wernø Holter (2012). «Herre Gud, ditt dyre navn og ære», Nytt norsk salmeleksikon, bd 2, red. Stig Wernø Holter, David Scott Hamnes og Inger Vederhus, Trondheim, s. 53–59

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.