Herodes Agrippa 2, het egentlig Marcus Iulius Agrippa, og var sønn av Herodes Agrippa 1. og søster av Berenike. Som de fleste andre sønner av slekten Herodes ble også han oppdratt ved keiserhoffet i Roma. Ved farens død i år 44 evt. var Herodes Agrippa bare sytten år, og keiser Claudius valgte å legge legge Judea under direkte romersk styre. Stattholderen og administrasjonen ble flyttet til den hellenistiske byen Caesaria ved Middelhavet.

Da onkelen, Herodes av Chalkis, døde i 48 evt. fikk han overta dennes lille kongedømme i Syd-Libanon og retten til å føre overoppsyn med tempelet i Jerusalem og til å utnevne øversteprester. Dette ga ham stor makt over landets offisielle jødiske religionsutøvelse. I 55  evt.  ble hans fratatt styringen av Chalkis og innsatt som lydkonge over Filippus' tidligere tetrarki, nord for det egentlige Judea. Etter hvert ble hans område utvidet med flere byer i ved Genesaretsjøen i Galiea.

Både Herodes Agrippa 2 og hans familie hadde tette bånd til de romerske herskerne, samtidig som de forsøkte å bedre jødenes kår. Hans skal likevel ikke ha hatt samme tilknytning til jødisk tradisjon som sin far. Forholdet mellom de romerske prokuratorene og landets jødiske befolkning ble stadig dårligere. Det var stadige sammenstøt mellom landets ulike befolkningsgrupper og religiøse grupperinger. Avstraffelser og korsfestelser hørte til dagsordenen i denne tiden, som ledet frem til den første jødiske krig mot romerne (66–73 evt).

Oppstanden begynte i Caesaria i år 66 evt., som et oppgjør mellom byens greske og jødiske befolkning og en samtidig oppstand mot den romerske prokuratoren i Jerusalem. Agrippa skal først ha forsøkt å hindre at det skulle bryte ut full krig, men da han ikke lyktes, valgte han romernes side. Etter at tempelet i Jerusalem ble brent av romerne i år 70 evt. valgte han, sammen med sin søster Berenike, å reise til Roma, der han senere døde.  Herodes Agrippa 2. regnes som den siste hersker av slekten Herodes. 

Agrippa 2. er også den "kong Agrippa" som Paulus i følge Apostlenes gjerninger 25, 13–27 skal han ha møtt i Caesaria.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. juni skrev ØIVIND Berg

Hei. Registrerer at dere opererer med evt fvt (etter/før vår tidsregning)
Vår tidsregning refereres de fleste plasser i verden, og vestilg kultur spesiellt, som før eller etter Krisus fKr eKr.
Regner med at dette kun er et valg dere har gjort. Jeg ønsker at dere gjørm om på dette, og går tilbake til de begreper som er mest vanlig.

16. juni svarte Mari Paus

Hei Øivind!

Takk for kommentaren. Det er faglige grunner til at vi bruker evt og fvt i en del av artiklene i leksikonet. Først og fremst er det rart å henvise til Kristus når man skriver om ikke-kristne temaer, i tillegg er det etter mange fagpersoners syn mer presist.

Du kan lese mer om begrunnelsen vår her: http://lillenorske.no/2012/10/store-norske-leksikon-og-for-var-tidsregning/

Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.