Hermann Kant

Faktaboks

Hermann Kant
Født
14. juni 1926, Hamburg
Død
14. august 2016, Neustrelitz (i deltsaten Mecklenburg-Vorpommern)
Av /Deutsches Bundesarchiv, Bild 183-Z0723-320.
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Hermann Kant var en tysk forfatter og politiker i Øst-Tyskland (DDR). Kant er mest kjent for romanen Die Aula (1964) som handler om de såkalte fakultetene for bønder og arbeidere (Arbeiter- und Bauernfakultät (ABF)), en ordning i DDR som ga voksne som ikke tidligere hadde hatt muligheten til å utdanne seg anledning til å ta igjen dette.

Biografi

Hermann Kant vokste opp i Hamburg. Mot slutten av andre verdenskrig ble han soldat, og var etter den tyske kapitulasjonen en periode i først sovjetisk, deretter polsk krigsfangenskap. Senere bosatte han seg i Øst-Tyskland (DDR). Mellom 1949 og 1952 fullførte han videregående skole i Greifswald gjennom det såkalte fakultetet for arbeidere og bønder (Arbeiter- und Bauernfakultät (ABF)), en ordning i DDR som gjorde det mulig for voksne arbeidere og bønder som ikke tidligere hadde hatt muligheten til å avlegge eksamen artium å gjøre dette. Fra 1952 til 1957 studerte han germanistikk ved universitetet i Øst-Berlin og tok doktorgraden samme sted. Fra 1959 til 1962 var han redaktør for det velrennomerte litteraturtidsskriftet Neue Deutsche Literatur. Han debuterte som forfatter i 1962.

Kant innehadde en rekke kulturpolitisk tunge verv i DDR, blant annet var han i tidsrommet 1978-1989 president i den østtyske forfatterforeningen. Fra 1949 var han medlem i det østtyske kommunistpartiet (Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED)). Han hadde flere partiverv, var fra 1981 til 1989 representant i DDRs nasjonalforsamling (Volkskammer) og satt fra 1986 til 1989 i partiets sentralkomité. Etter revolusjonen i 1989 fikk Kant kraftig kritikk for sin politiske rolle i DDR, blant annet for hans avvisende holdning overfor de forfatterne som i 1976 protesterte mot at Wolf Biermann ble fratatt sitt statsborgerskap og dermed måtte leve under strenge restriksjoner. Kant motsatte seg anklager for å ha arbeidet for overvåkningspolitiet Stasi.

Forfatterskap

Hermann Kants forfatterskap beveger seg innholdsmessig og tematisk innenfor de rammene som den offisielle kulturpolitikken i DDR satte for litteraturen, særlig den retningen som kalles for sosialistisk realisme. Men han kombinerte dette med en fortellerteknisk kompleksitet (blant annet tilbakeblikk, frampek, ironi og satire) som går ut over det som var vanlig i den sosialistiske realismen. Hovedpersonene kjennetegnes ofte av en selvransakende holdning, uten at dette går på bekostning av deres lojalitet til sosialismen. Flere av romanene hans handler om personer som har gjort karriere i DDR og som gjennom sin politiske utvikling og holdning gjenspeiler den offisielle ideologien.

Die Aula

Kants mest kjente roman, som også er hans mest kjente utenfor DDR, er Die Aula (1965). Hovedpersonen er Robert Iswall, som i 1949 var student på et fakultet for bønder og arbeidere (Arbeiter- und Bauernfakultät (ABF)), i Greifswald (som forfatteren selv) og som tretten år senere forbereder seg for å holde en tale samme sted. I forbindelse med forberedelsene til talen, som til slutt aldri blir holdt, tenker han tilbake på sin egen studietid, på sine medstudenter, på tida som har gått siden den gang og reflekterer over sin egen utvikling. Die Aula bygger ikke bare på selvbiografiske opplevelser, men også på et av de viktigste grep som den unge staten foretok seg i 1949, nemlig å gi dem som ikke tidligere hadde hatt tilgang til høyere utdanning mulighet til å få dette. Utdanning ble dermed et gode også for arbeiderklassen, og ordningen bidro i høy grad til å øke utdanningsnivået i DDR. Romanen er en av de mest kjente DDR-romanene, og den ble mye lest og diskutert også i Vest-Tyskland.

Andre romaner, fortellinger og selvbiografiske tekster

Også i Das Impressum (1972), som fortellerteknisk bruker samme virkemidler som Die Aula, fortelles et karakteristisk karriereforløp for DDR. Hovedpersonen er her en sjefsredaktør i en ukeavis som har blitt tilbudt å bli minister i DDR. Tilbudet, som han takker ja til, utløser et selvransakende tilbakeblikk på sin egen utvikling. Som i Die Aula gir også denne romanen et innblikk i det som kan kalles en typisk DDR-karriere, som forutsatte politisk lojalitet. Også romanen Kormoran (1994) benytter fortellergrepet med å la en mann, her den tidligere litteraturanmelderen Paul-Martin Kormoran, tenke tilbake og reflektere over årene som har gått.

Der Aufenthalt (1976) behandler skyldspørsmålet som oppstod i kjølvannet av andre verdenskrig; romanen ble filmatisert i DDR i 1983. Også den selvbiografiske romanen Okarina (2002) tematiserer andre verdenskrig. Her er hovedpersonen en ung tysk soldat som vender seg bort fra nasjonalsosialismen og slutter seg til den antifascistiske bevegelsen. Selvbiografien Abspann, somkom ut i 1991, var svært omdiskutert, og mange mente at Kant forsøkte å sette sine valg og sin utvikling i et politisk bedre lys enn det som var tilfellet. Hans siste roman, Kino (2005), ble derimot en suksess.

Kant skrev også fortellinger, blant annet Ein bisschen Südsee (1962), som var hans debut, og Der dritte Nagel (1981).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg