Hermann August Scheibler

Scheibler gikk i boktrykkerlære i Zittau og Leipzig, og var blant annet typograf i Dresden. Her traff han den norske boktrykkeren Morten Johansen som snakket varmt om Norge. Den unge Scheibler hadde reiselyst og dro i 1876 til Christiania (Oslo) for å prøve lykken som typograf der. Han ble imidlertid rystet over arbeidsforholdene i den norske boktrykkerbransjen, som han mente var uorganisert og preget av slurv. Dermed dro han videre for heller å prøve ut arbeidsmulighetene sine i Stockholm, London og Paris. Han reiste også gjennom Belgia og arbeidet en stund ved hoffboktrykkeriet Pierer i Altenburg.

I 1878 valgte han likevel å vende tilbake til Norge, og til tross for stor arbeidsledighet, ble han fast ansatt som setter hos boktrykkeriet W. C. Fabritius i Kristiania 1879. Han arbeidet hardt, fikk et nært forhold til innehaveren Fabritius, og steg etter hvert i gradene. I 1885 ble han faktor og i 1897 medeier. Dabedriften (som i mellomtiden hadde skiftet navn til W. C. Fabritius & Sønner) ble omdannet til aksjeselskap i 1899, ble Scheibler disponent og daglig leder.

W. C. Fabritius & Sønner hadde tradisjonelt drevet med forlagsvirksomhet og trykking av aviser. Under Scheiblers ledelse, fra 1899, konsentrerte bedriften seg enda mer om fargetrykk og illustrasjoner. De begynte også med produksjon av små trykksaker, som for eksempel sporveisbilletter.

I 1921 overtok Scheibler sammen med sin sønn Hroar Sverre Scheibler alle eierinteressene til bedriften, som etter hvert hadde utviklet seg til å bli et grafisk konsern, med datterselskaper som Fabritius Reklamebyrå og Fabritius Forlag. I 1954 ble alt underlagt en ideell stiftelse, med navn Institusjonen Scheibler.

Som typograf fra Tyskland og Europa var han ikke imponert over fagkunnskapen hos boktrykkere i Norge på 1880-tallet. Etter hans syn var mange mer interesserte i kvantitet enn av kvalitet. Scheibler var spesielt interessert i illustrasjoner for bøker og reklame, og han så det som sin oppgave å være en forkjemper for en mer estetisk typografi. Han begynte derfor å skrive en rekke lærebøker om faget, noe som så og si ikke fantes fra før i Norge. Blant annet ga han ut Om bogtryk og korrekturlæsning (1888) og Haandbog for enhver som har brug for tryksager (1912).

På grunn av hans engasjement, oppsto det i starten endel irritasjon blant hans norske kolleger innen boktrykkerfaget. De var skeptiske til å ta imot råd fra en utlending. Da Scheibler prøvde å starte en forening for å høyne boktrykkerhåndverket, ble det heller ingen stor tilslutning.

Med tiden vant Scheibler allikevel stor respekt blant sine fagfeller. Hans mange fagbøker høstet anerkjennelse og bidro i høy grad til boktrykkerfagets utvikling i Norge.

I 1919 ga han ut selvbiografien Femti aar i boktrykkerkunstens tjeneste. I 2004 ble det satt opp en byste av ham på Nordstrand i Oslo, utført av Per Ung.

• bokkunst
• boktrykkerkunst
• Fabritius-gruppen
• typografi

• Scheibler, Hermann August. (1919). Femti aar i boktrykkerkunstens tjeneste. Kristiania: Fabritius. Fulltekst hos NB digital