Faktaboks

Hermann Helmholtz
Hermann Ludwig Ferdinand von Helmholtz
Født
1821
Død
1894
Hermann von Helmholtz

Hermann von Helmholtz med et oftalmoskop, som han hadde oppfunnet i 1850. Utsnitt av et maleri av L. Knaus, 1881.

Av /KF-arkiv ※.

Hermann Helmholtz var en tysk lege og fysiker som regnes som den fremste tyske naturforskeren i siste halvdel av 1800-tallet. Han gav viktige bidrag til blant annet forståelsen av elektrokjemiske forhold, til forklaring av lysets dispersjon, til lovene for elektromagnetisk induksjon og fluidmekanikk, blant annet virvelbevegelse i væsker.

Helmholtz ble professor i fysiologi og patologi i Königsberg i 1849, i anatomi og fysiologi i Bonn i 1855, i fysiologi i Heidelberg i 1858, og i fysikk i Berlin i 1871. I 1888 ble han president for den nylig opprettede Physikalisch-technische Reichsanstalt i Charlottenburg.

Helmholtz forente i sjelden grad betingelsene for å skape det ypperste. Han hadde en sterk skapende fantasi, fremragende dyktighet til å eksperimentere, dyp filosofisk innsikt og dessuten stor kompetanse innen matematikk.

Fysiologi

Til å begynne med arbeidet han mest med fysiologiske spørsmål. Han undersøkte forholdet mellom muskeltemperatur og muskelarbeid, og han målte impulsledninger i nervesystemet, særlig refleksbanene. Helmholtz konstruerte også det første oftalmoskopet. Av grunnleggende betydning er hans studier over fargesansen (1852), hvor han opptok og utvidet en glemt teori av Thomas Young. Hans akustiske undersøkelser (Die Lehre von den Tonempfindungen) brakte klarhet i vanskelige spørsmål vedkommende høresansen, blant annet forklaringen på overtonenes betydning for toners klangpreg. I verket Die Mechanik der Gehörknöchelchen und des Trommenfells (1869) gav han en teori for ørets virkemåte.

Fysikk

Etter hvert ble han dratt mer til rent fysiske studier. I sitt arbeid Über die Erhaltung der Kraft (1847) fremsatte han læren om energiens vedlikeholdelse, som var funnet i en mer spesiell form av den tyske legen Julius Robert von Mayer i 1842. Han gav viktige bidrag til elektrokjemi, til forklaring av lysets dispersjon, til lovene for elektromagnetisk induksjon og for væskers bevegelse, blant annet virvelbevegelse.

Helmholtz arbeidet på alle større områder i fysikken, og kom frem til ny innsikt på alle områdene.

Utgivelser

Forelesningene hans over teoretisk fysikk ble utgitt etter hans død. I Vorträge und Reden ble hans mange populære foredrag samlet. Biografier om Helmholtz er skrevet av Leo Königsberger (3 bind, 1902–1903) og H. Ebert (1949).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg