Herman Willoch

Willoch var elev ved Statens kunstakademi under Christian Krohg fra 1917 til 1919. Samtidig med akademiundervisningen gikk Willoch på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Her gikk han i raderklassens aftenskolen i 1918–1919, dekorasjonsklasse og 3. frihåndsklasse. På midten av 1920-tallet var han elev av Pola Gauguin.

Willoch har malt noen portretter, blant annet av antroposofen Dan Lindholm (1908–1998). Men det er landskapene som dominerer, enten fra landlige omgivelser eller fra byer i Europa. Maleriet Fra Venedig ble malt etter en studiereise til Italia og Frankrike i 1948–1949. Motivet er hentet fra området ved Dogepalasset ut mot kirken Santa Maria della Salute. I forgrunnen ses Markussøylen med løven og St. Georgsøylen. Til høyre St. Markus' bibliotek (Biblioteca Marciana), bygget i 1500-årene av Jacopo Sansovino.

Willoch har et variert uttrykk. Hans formspråk er påvirket av den franske senimpresjonisme som viser seg i en lys fargebruk og skisseaktig form. I andre malerier finner vi et kraftigere og mer ekspressivt uttrykk.

På 1920- og 1930-tallet fikk Herman Willoch flere dekorasjonsoppdrag. Rundt 1920 utsmykket han lesesalen på Otto Morgenstiernes lærehjem for kriminalisert ungdom på Bretvedt. Han utførte et dekorativt arbeid i al secco til Haslum gravkapell i 1934. Kapellet ble revet i 1967. I 1935 malte han en freske i Sandvika rådhus. Verket ble fjernet rundt 1955. Da kapellet på Østre gravlund fra 1894 ble ombygget i 1935–1936, ble det etter en tid dekorert med et freskomaleri på fondveggen av Willoch. Dekorasjonsarbeidet ble innviet i 1946. Kapellet ble revet i 1961, og bare klokketårnet ble bevart.

På slutten av 1930-tallet fikk han et dekorativt interiøroppdrag for Norges første helse-pedagogiske hjem drevet på antroposofisk grunnlag, etablert I 1938 av Solveig Nagell Hellstrøm (1902–1992) på Kapp på Østre Toten (i dag Stiftelsen Villa Granly).

I 1931 illustrerte Herman Willoch (Herman Isaachsen) en samling dolomittiske eventyr og sagn. Disse ble skrevet ned av forfatter og antropolog Karl Felix Wolff og oversatt til norsk av Mimi Geelmuyden. Boken har tittelen Eventyr fra de lyse fjellene. I 1945 tegnet han illustrasjoner til Karen Schiötz' Eventyret om juleengelen som mistet lysgnisten.

I allegoriske og mytologiske framstillinger, særlig i de monumentale utsmykningsoppdragene, kommer Willochs antroposofiske ideer til uttrykk. I veggdekorasjoner fremstilles menneskets åndelige kraft som uttrykk for en guddommelig forbindelse.

Willoch ble medlem av den antroposofiske foreningen «Vidargruppen» i 1923 og senere av «Oslogruppen». På slutten av 1920-tallet oppholdt Willoch seg ved Goetheanum i Dornach. Her utforsket han den goetheaniske kunstoppfatningen, noe som førte han inn i eurytmien. I løpet av tiden ved Goetheanum ble han kjent med den norske steinerskolepionéren Dan Lindholm. Vennskapet førte til at de en tid jobbet sammen som scenearbeidere ved Goetheanum i 1927–1929.

I 1930-årene underviste Herman Willoch i sløyd og treskjæring ved Norges første Steinerskole i Oslo, etablert i 1926.

• Herman Willoch i Norsk kunstnerleksikon

• Christensen, Terje. «Herman Isaachsen Willoch.» Terje Christensen og Oddvar Granly (red.). Mot strømmen: Norske antroposofer i biografiske skisser. Oslo: Antropos Forlag, 2011.
• Schiötz, Karen. Eventyret om juleengelen som mistet lysgnisten. Illustrert av Herman Willoch. Oslo: Erichsen, 1945.
• Wolff, Karl Felix. Eventyr fra de lyse fjellene. Overstatt av Mimi Geelmuyden. Illustert av Herman Isaachsen. Oslo: Olaf Norlis Forlag, 1931.