Faktaboks

Herman Bang
Herman Joachim Bang
Født
20. april 1857
Død
29. januar 1912
Herman Bang
Av /Norsk Teknisk Museum.
Lisens: CC PDM

Herman Bang, tegnet av Christian Krohg.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Herman Bang var en dansk forfatter. Han var den mest fremtredende representanten for impresjonistisk litteratur i Danmark.

Bakgrunn og utdannelse

Bang ble født på Als og måtte som barn sammen med familien flykte for de prøyssiske troppene under den tysk-danske krigen. Han kom til Sorø akademi og forsøkte å komme inn ved Det Kongelige Teater, men ble avvist. Som medarbeider i avisen Nationaltidende lanserte han en moderne journalistikk.

Forfatterskap

Den første romanen Bang skrev, Haabløse slægter (1880), er naturalistisk og handler om degenerasjon og arv. Det samme tema tas opp i romanen Fædra (1883). På grunn av påstått amoralitet ble romanen beslaglagt av politiet.

Allerede i sine kritiske studier av samtidslitteraturen i boken Realisme og Realister (1879) argumenterte Bang for en impresjonistisk teknikk. I hans eget forfatterskap slo denne igjennom med Ekscentriske Noveller (1885) og Stille Eksistenser (1886), som blant annet inneholder den lille romanen Ved Vejen (filmatisert i 1988, regi av Max von Sydow). Med disse verkene skapte Bang sin egen sceniske stil preget av dialog. Personene er stille eksistenser, livssynet preget av ensomhet og utilfredsstilte lengsler. Fortellingene beveger seg mellom ironi, humor og medfølelse.

Med romanen Stuk (1887) gjorde Bang opp med overfladisk liv og moralsk forfall i storbyen København. Den sviktende livsevnen er ikke som i den første romanen biologisk, men historisk bestemt. Tematikken fortsetter Bang i den store romanen Tine (1889), om nasjonens moralske forfall i forbindelse med den tysk-danske krigen i 1864.

Den neste romanen Ludvigsbakke (1896) er et høydepunkt i forfatterskapet, et mesterverk i antydningens kunst og en stor suksess hos publikum. I 1890-årene utgav Bang Digte (1891), artikkelsamlingene Ti år (1891) og Teatret (1892), to teaterstykker, novellesamlingene Under Aaget (1890) og Liv og Død (1899) og erindringsbøkene Det hvide Hus (1898) og Det graa Hus (1901).

Romanene etter århundreskiftet går meget nær inn på Bangs egen homoseksualitet og hans stilling som kunstner. Mikaël (1904, filmatisert av Mauritz Stiller i 1916 og av Carl Theodor Dreyer i 1924) er en roman om sjalusi. I De uden Fædreland (1906) kritiseres atter hulheten i Danmark.

Bang førte romanen fra stiv naturalisme til smidig impresjonisme, og han har hatt stor betydning for dansk novellekunst. Han var en fremtredende journalist, og sin lidenskap for scenen fikk han utløsning for som iscenesetter og oppleser. I 1890-årene dro han fra København for å grunnlegge en litterær kabaret i Oslo. Erindringer fra sine Norgesopphold samlet han i Rundt i Norge (1892).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Arkiv for Dansk Litteratur
  • Jacobsen, Harry: Den tragiske Herman Bang, 1966
  • Jacobsen, Harry: Den unge Herman Bang, 1954
  • Jacobsen, Harry: Herman Bang : resignationens digter, 1957
  • Jacobsen, Harry: Aarene der gik tabt: den miskendte Herman Bang, 1961
  • Mortensen, Klaus P.: Sonderinger i Herman Bangs romaner, 1973, isbn 87-414-2912-5
  • Nilsson, Torbjörn: Impressionisten Herman Bang, 1965
  • Secher, Claus: Seksualitet og samfund i Herman Bangs romaner, 1973, isbn 87-418-3763-0
  • Sørensen, Peer E.: Vor tids temperament: studier i Herman Bangs forfatterskab, 2009, isbn 978-87-0207-987-6

Faktaboks

Herman Bang

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg