Herman Melville

Herman Melville var en amerikansk forfatter. Etter å ha arbeidet blant annet som sjømann og lærer levde han på Tahiti i nesten et år. Det var venners oppfordringer til ham om å skrive om sine mange opplevelser som gav støtet til Melvilles forfatterskap. De selvbiografiske romanene Typee (1846, norsk oversettelse i 1941), om et opphold på Marquesasøyene, og Omoo (1847), om opplevelsene på Tahiti, er spennende og realistiske skildringer som fikk stor popularitet. Mardi (1849) begynner i samme stil som de to første, men beveger seg snart ut i en mystisk symbolisme iblandet en politisk-satirisk allegori.

I 1851 utgav han sitt hovedverk, Moby Dick (norsk oversettelse i 1948; filmatisert i 1956), om den sinnssyke kapteinen Ahab og hans fantastiske jakt på den sagnomsuste hvite spermhvalen Moby Dick. Boken er full av detaljerte fakta om den hvalfangsten som med basis i New England ble drevet i det sørlige Stillehavet, men er samtidig preget av Melvilles stigende opptatthet av religiøse og metafysiske problemer. I all sin ufullkommenhet er Moby Dick et av verdenslitteraturens sentrale verker, men for mange av leserne ble det for tung kost, og med Pierre (1852), som fremdeles regnes som nærmest uleselig, tapte Melville sin siste rest av popularitet. De metafysiske spekulasjonene førte ham dypere inn i en pessimisme som er tydelig både i de til dels meget gode novellene samlet i The Piazza Tales (1856) og den satiriske romanen The Confidence Man (1857). I 1863 ble han tollinspektør i New York, en stilling han hadde i nesten 20 år.

Melville ble helt glemt av sin samtid, og da han begynte å skrive igjen, nå i bunden form, var det uten håp om å nå et større publikum. I Battle-Pieces and Aspects of the War (1866) reflekterte han over den amerikanske borgerkrigen og de moralske problemer den reiste. I John Marr and Other Sailors (1888) vendte han igjen tilbake til sjølivet.

Da han døde, etterlot han et uferdig manuskript til en kort sjøroman, Billy Budd, som først ble utgitt i 1924. Lenge ble Melville enten utelatt eller så vidt nevnt i amerikansk litteraturhistorie, men i 1920-årene ble han gjenoppdaget og er senere blitt regnet som en av USAs største diktere.