Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Herøy, kommune i Nordland fylke, på Helgelandskysten utenfor Sandnessjøen. Kommunen ligger i sin helhet på øyer, i alt vel 1700. De største og med mest bosetting er Nord-Herøy, Sør-Herøy, Tenna, Ytre og Indre Øksningan, Seløy og Staulen; disse er alle sammenbundet med broer. I tillegg omfatter kommunen en rekke øyer holmer og skjær ut mot havet i vest; av disse har Brasøy/Prestøy, Husvær, Sandvær i sørvest og Gåsvær i nordvest fast bosetting.

Herøy ble opprettet som kommune 1864 ved utskilling fra Alstahaug. Kommunen besto da også av midtre og søndre del av øya Dønna og øyene vest for denne. Midtre del av Dønna med øyene utenfor ble 1917 skilt ut som egen kommune, Nordvik. Etter utskillingen utgjorde Herøy 61 km2 og hadde 2555 innbyggere.

I 1962 ble søndre del av øya Dønna overført fra Herøy til den nye Dønna kommune, og 1965 fikk Herøy sine nåværende grenser da øyene lengst vest i det daværende Alstahaug (Brasøy/Prestøy, Husvær, Sandvær med flere) med i alt 461 innbyggere ble overført til kommunen.

Øyene i Herøy er bygd opp av omdannede kambrosiluriske bergarter (glimmerskifer og krystallinsk kalkstein) fra den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). På øyene i nordvest finner man magmatiske bergarter, vesentlig granitt, fra samme periode.

Øyene er lave og ligger stort sett på den velutviklete strandflaten som omfatter det aller meste av kommunen. Bare Vardøya, vest for Ytre Øksningan, som har berggrunn av granitt, når over 100 moh. Her ligger kommunens høyeste punkt på 119 moh. Løsavsetninger av betydning er stort sett begrenset til de større øyene, og dyrkingsjorda utgjør mindre enn 4 prosent av kommunens samlete areal.

Det har siden krigen skjedd en sterk sentralisering av bosetningen i Herøy til de store øyene sentralt i kommunen, og 2016 bodde i alt 76 prosent av folkemengden på Nord- og Sør-Herøy og Tenna mot 9 prosent på Seløy/Staulen, 8 prosent på Øksningan og 7 prosent på øyene i sørvest. Herøy har ett tettsted, administrasjonssenteret Silvalen som ligger på begge sider av Herøysundet mellom Nord- og Sør-Herøy. Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 45 prosent mot 71 prosent i fylket som helhet.

Folketallet holdt seg relativt stabilt i 1930- og 1940-årene, men fikk så en nedgang (etter dagens kommunegrenser) som varte helt frem til like etter årtusenskiftet; særlig var nedgangen sterk på 1960-tallet. Herøys befolkning nådde sitt laveste nivå i 2010 med 1618 innbyggere, 52 prosent lavere enn i 1950. Tilbakegangen skyldes fraflytting av de mange mindre værene i vest, et mangelfullt lokalt sysselsettingstilbud og en betydelig utflytting fra kommunen, særlig av ungdom.

I tiårsperioden 2006-16 økte imidlertid kommunens folketall med gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig mot 0,2 prosent i fylket som helhet.

Næringslivet er i stor grad bygd opp omkring fiske og havbruk. En stor del av arbeidsplassene har direkte eller indirekte tilknytning til disse næringene. Tidligere var fisket i stor utstrekning kombinert med jordbruk, men sistnevnte har i dag mer beskjeden betydning. I alt utgjør primærnæringene 15 prosent av Herøys arbeidsplasser (2014).

Fisket drives både i lokale farvann, på bankene og i Lofoten og Finnmark. Fiskeflåten består for det meste av sjarker under 40 fot, samt en del line- og garnbåter. Fiskebåtene hjemmehørende i Herøy ilandførte 2014 en fangst til en førstehåndsverdi på 17,5 millioner kroner, klart mest torsk og liknende arter. Noe under halvparten av dette ble ilandført til fiskemottakene i kommunen. Herøy var en av de første kommunene som satset på havbruk, og fiskeoppdrett har etter hvert fått stor betydning, med flere anlegg på ulike steder i kommunen.

Jordbruket er i vesentlig grad basert på storfe- og sauehold; det var 2010 32 bruk med over 5 daa jordbruksareal.

Av Herøys arbeidsplasser var 2014 18 prosent i industri, 30 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industrien avspeiler fiskets og havbrukets betydning i kommunen; 81 prosent av de sysselsatte i industrien er i næringsmiddelindustri (særlig fiskeforedlingsanlegg), 10 prosent i tekstilindustri (blant annet reparasjon av fiskeredskaper) og 9 prosent i verkstedindustri (blant annet mekaniske verksteder og slipper). Største industribedrift i kommunen er Marine Harvests anlegg (fiskeslakteri og -foredling) på Hestøya.

Av Herøys bosatte yrketakere hadde 2014 17 prosent arbeid utenfor kommunen, 7 prosent i Alstahaug og til sammen 3 prosent i de øvrige kommunene på Helgeland.

De største øyene i Herøy er bundet sammen av broer. Hovedveiforbindelsen gjennom kommunen er Fv. 828. Denne går vestover fra tettbebyggelsen Bjørn i Dønna kommune i nord, over Åviksundet og til øya Staulen i Herøy. Fra Staulen går veien over en rekke øyer sørover til Nord-Herøy og Sør-Herøy til fergestedet Flostad. Herfra går det bilferge til Austbø på Altra og Søvika ved Fv. 17 ("Kystriksveien i Nordland") på Alsta i Alstahaug kommune. En arm av Fv. 828 fører nordvestover til det tidligere fergestedet Engan (til 2005) på Nord-Herøy. 

Fra Fv. 828 går det fylkesveier til øya Tenna i sør (Fv. 161), Øksningan i vest (Fv. 166) og Seløy i nordvest (Fv. 165). Fra Flostad er det ellers bilfergeforbindelse med de største øyene vest i kommunen, Brasøy/Prestøy og Husvær (Fv. 168).  

Hurtigbåtforbindelsen mellom Sandnessjøen og Vega anløper i Herøy: Herøy fergekai på Flostad, Tennvalen, Brasøy, Husvær og Sandvær.

Herøy hører til Nordland politidistrikt, Alstahaug tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Helgeland regionråd sammen med AlstahaugDønnaLeirfjordRødøyTræna og Vefsn.

Herøy kommune tilsvarer soknet Herøy i Nord-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Herøy til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

For statistiske formål er Herøy kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 12 grunnkretser: Sandvær, Husvær, Brasøy, Tenna, Sør-Herøy, Silvalen, Nord-Herøy, Indre Øksningen, Ytre Øksningen, Seløy, Staulen og Gåsvær.

Herøy har vært bebodd siden forhistorisk tid. I Sør-Herøys del av kommunenesenteret Silvalen ligger Herøy bygdesamling på prestegården; samlingen utgjør en avdeling av Helgeland Museum. Like ved ligger Herøy kirke, en langkirke i stein i romansk stil fra rundt 1100, utvidet 1880 og gjenstand for omfattende restuarering på 1960-tallet, noe som har brakt kirken i stor grad tilbake til slik den fremstod i middelalderen.

Det er hevdet at Petter Dass ble født på Nord-Herøy, men dette er usikkert. Noen kilder hevder at han var født på Dønnaeller i Alstahaug.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.