Henryk Sienkiewicz, polsk forfatter; studerte litteratur og filosofi ved universitetet i Warszawa. Han vakte oppmerksomhet allerede ved sine første realistiske, men følelsesfylte noveller (Kulltegninger, Spillemannen Janko, Fyrvokteren), men hans gjennombrudd kom med trilogien Med ild og sverd, Syndfloden og Pan Wołodyjowski (1884–88), et mektig epos om Polens historie på 1600-tallet. I 1891 fulgte samtidsromanen Uten feste (1891), et oppgjør med nihilisme og dekadanse, og i 1894 kom Familien Połaniecki, et forsvar for tradisjonelle verdier.

Året etter utgav Sienkiewicz Quo vadis?, en roman om kristenforfølgelser på Neros tid. Den vant raskt enorm popularitet, og ble oversatt til over 30 språk. Den siste av Sienkiewicz' store historiske romaner, Korsridderne, ble skrevet i årene 1897–1900. Den skildrer konflikten mellom Polen og den tyske ridderorden ved begynnelsen av 1400-tallet. I 1900 mottok Sienkiewicz godset Oblęgorek som en gave fra det polske folk, og i 1905 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur. Av hans senere produksjon kan nevnes Hvirvler (1910), en nokså mislykket politisk roman med brodd mot den revolusjonære bevegelse 1905–07, og ungdomsromanen I ørkenen og i urskogen (1911). De norske oversettelser av Sienkiewicz' verker er i stor utstrekning forkortet og gir ikke noe adekvat bilde av originalene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.