Henry Moseley

. Begrenset gjenbruk

Henry Gwyn Jeffreys Moseley, britisk fysiker som innførte atomnummeret i grunnstoffenes periodesystem.

Han ble utdannet ved Eton og University of Oxford (Trinity College). Ferdig med sin grunnutdanning i 1910 dro han til  University of Manchester hvor han ble hovedfagsstudent hos Ernest Rutherford. Mens han var der ble dagens atommodel utformet (se atom – atomteori). Det startet med Rutherfords spredningsforsøk i 1910 hvor han fant at atomet består av en liten positivt ladd kjerne med mesteparten av massen og med elektronene svirrende omkring. Niels Bohr, som også var i Manchester på den tiden, fulgte opp med  å anta at elektronene bare kunne innta visse baner. Moseley viste eksperimentelt  at hvert grunnstoffatom kunne tilordnes et nummer som var lik antall positive ladninger i atomkjernen. Det førte til at grunnstoffene ikke lenger ble ordnet etter relativ atommasse i periodesystemet, men etter atomnummer.

Hva Moseley gjorde var å måle røntgenstråler fra en serie grunnstoffer som ble bombartert med elektroner i vakuum. Da blir elektroner fra de innerste banene i atomene eksitert. Når de faller tilbake på plass sendes ut røntgenstråling med frekvens som er karakteristisk for det enkelte grunnstoff. Moseley oppdaget at frekvensen avhenger av ladningen på atomkjernen dvs. atomnummeret.

Moseley viste at det må være 15 og bare 15 sjeldne jordarter, og han forutsa at det var tre grunnstoffer med atomnummer mellom 13 (aluminum) og 79 (gull) som ikke hadde blitt oppdaget. De ble alle funnet senere: 43 technetium i 1937, 61 promethium i 1945 og 75 rhenium i 1926. Han nevner ikke grunnstoffet med atomnummer 72 fordi Georges Urbain trodde han hadde oppdaget det blant de sjeldne jordartene i 1911 og kalt det celtium. Det viste seg å være feil, og etter råd av Niels Bohr ble grunnstoff 72 funnet i zirkonmineraler og kalt hafnium i 1926.

Det er det største bidraget til periodesystemets utvikling siden Dmitri Ivanovitsj Mendelejev og (Julius) Lothar Meyer satte opp den første tabellen 45 år tidligere. Det er ikke senere funnet noen nye grunnstoffer som ikke kan tilordnes et atomnummer og innpasses i periodesystemet. Alle grunnstoffer som er oppdaget i naturen eller fremstilt i et laboratorium senere, har atomnummer større enn 79.

Dessverre ble Moseleys karriere som forsker kort. Selve arbeidet ble utført i løpet av ett år 1913-14 og resultatene ble publisert i to artikler med ham som eneforfatter. I midten av perioden flyttet han til og med fra Manchester til Oxford for å ta seg av sin syke mor. Men han levde enkelt og arbeidet ofte 15 timer i døgnet. Da den første verdenskrig brøt ut meldte han seg til tjeneste i Ingeniørvåpenet (Corps of Royal Engineers). Året etter ble han skutt gjennom hodet av en snikskytter. Dødsfallet vakte oppsikt i land på begge sider av fronten, og førte til at Storbritannia sluttet å innkalle forskere til militærtjeneste som stridende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.