Henry Alfred Kissinger, amerikansk samfunnsforsker og politiker. Han ble født i Tyskland, kom til USA 1938 og utførte 1943–45 amerikansk krigstjeneste. Doktorgrad 1954 ved Harvard-universitetet. Professor i statsvitenskap samme sted 1959–69 og spesialiserte seg som forsker på utenriks- og sikkerhetsspørsmål. Utnevnt til president Nixons sikkerhetspolitiske rådgiver, med stor innflytelse (1969–73), deretter utenriksminister (1973–77) under Nixon og hans etterfølger Ford. Etter 1977 har han vært foredragsholder, frilans rådgiver og kommentator for diverse fjernsynsselskaper.

Kissinger spilte en stor rolle i tilnærmingen mellom USA og Kina, og ledet fra amerikansk side de forhandlinger som førte til våpenhvile i Indokina 1973. Tildelt Nobels fredspris samme år (sammen med den nordvietnamesiske forhandleren Le Duc Tho). Spilte en betydelig rolle også i tilnærmingen mellom USA og Sovjetunionen, og tok viktige initiativer bl.a. i Midtøsten. Kjent som tilhenger av en realpolitisk utenrikskurs. Kissinger er forfatter av en rekke bøker, også memoarer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

2. februar skrev Lasse Husa

Hei,

Beskrivelsen av Henry Kissinger oppleves noe mangelfull, lite objektiv og noe unyansert. Den bærer preg et klart preg av å være omtalt ut i fra et vestlig perspektiv, og kan samtidig heller ikke utelukkende forsvares ut i fra et realisme-perspektiv på internasjonal politikk.

Kissinger var en sentral aktør i forholdet med å utarbeide strategier for en forent global verden, uten at den skulle falle sammen i totalt kaos.
Det nevnes lite om hans betydning i Midtøsten. Under Kissinger tid som utenriksminister hadde han blant annet utstrakt kontakt med daværende president i Syria, Hafez al-Assad. Al-Assad var sterk i troen på at den eneste muligheten for en varig stabilitet i regionen, et forent og en styrket arabisk verden, hvilte på en løsning på Palestina-spørsmålet.
Al-Assad allierte seg med Egypt, og de samarbeidet tett i forholdet til Israel. Dette varte inntil Egypt inngikk en separat fredsavtale med Israel i 1979.

På bakgrunn av en rekke tidligere møter mellom partene, bidro Kissinger sterkt til at en slik avtale ble en realitet. I forkant hadde han i utstrakt grad samarbeidet med al-Assad, og lovet en bred avtale. Kissinger unnlot allikevel å informere al-Assad om at fredsavtalen ikke innebar noen løsning i Palestina-spørsmålet, noe al-Assad gjennom samtaler med Kissinger hadde hatt gode grunner til å tro.

Det kan hevdes Kissinger drev et dobbeltspill, noe han selv kalte "constructive ambiguity".
Kissinger var nok av den oppfatning om at en stabilitet i denne regionen ikke samsvarte med hans egen, eller USAs oppfatning.
Mye taler for at han ikke så seg tjent med en styrket og forent arabisk region. Et sterkt og samlet Midtøsten kunne i hans øyne oppleves som en direkte trussel i forhold til sine egne oppfatninger omkring den "ideelle" maktbalanse.

Her kunne mye vært løst annerledes. På et mye tidligere tidspunkt, og under større forutsetninger enn hva vi finner i dag, bidratt til å løse både Palestina-spørsmålet og samtidig skapt enn større sikkerhet og stabilitet for hele det internasjonale samfunnet.

Kissingers skjulte hensikter ved å bidra til ytterligere destabilisering i Midtøsten var sannsynligvis av USAs interesse på kort sikt,men det hadde med stor sannsynlighet i større grad tjent de mer langsiktige interessene, både for USA og resten av verden.
Samtidig hadde det også i større grad samsvart med Kissingers uttalte mål om en global verden, som ikke skulle falle sammen i kaos og krig til tross for bortfallet av den bipolare maktbalansen, med oppløsningen av Sovjetunionen.

2. februar svarte Hallvard Notaker

Hei,

takk for innspill.

Det er en stund siden denne artikkelen er blitt revidert, og den vil bli prioritert. I en utbygd versjon vil bredere omtale av Kissingers arbeid med ulike geografiske områder definitivt være aktuelt, selv om denne typen leksikontekst ikke kan gå dypt ned i drøfting av hvert enkelt av dem.

Vennlig hilsen,
Hallvard Notaker

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.