Henrik Bjelke, skrev avantgardistisk og eksperimentell prosa i forlengelse av Joyce og Beckett og under påvirkning av surrealismens montasjeteknikk. Han debuterte i 1968 med novellesamlingen Første person ental. Et hovedverk er den Joyce-inspirerte romanen Saturn (1974), der den indre og ytre verden glir over i hverandre. Fortsettelsen Hundrede postkort fra Helvede kom i 1980. Fremmedgjøring og fraværsfølelse er et hovedtema i forfatterskapet, også i hans senere og mer tradisjonelt episke tekster som Nattens Budapest og andre topografier (1989) og Rygternes atlas (1992). Han utgav også to diktsamlinger, et skuespill, to essaysamlinger og et programskrift.