Henrik 8. Maleri av Hans Holbein d.y.

Fri. fri

Henrik 8, var konge av England i perioden 1509–47, fra 1541 var han også konge av Irland. Henrik 8 var sønn av Henrik 7 (1457 - 1509) og Elisabeth av York (1466 - 1503). Han er kanskje mest kjent for bruddet med pavekirken og for sine mange ekteskap. Henrik var gift hele seks ganger, og giftermålene hadde både personlige, dynastiske, politiske og religiøse motiver.

I 1509 giftet Henrik seg med Katarina av Aragon, som var enke etter hans bror Arthur. Han var en velinformert og engasjert konge, og lenge lojal mot katolisismen. I 1521 utga Henrik verket Assertio Septem Sacramentorum (Et forsvar av de syv sakramenter) som et tilsvar mot Martin Luthers  kritikk av pavekirken. Pave Leo 10 belønte kongens engasjement med tittelen Fidei Defensor (Troens forsvarer), en tittel som fortsatt brukes av engelske monarker. Men religiøse spørsmål kom etter hvert i forgrunnen for den engelske innenrikspolitikken. De geistliges særretter, ikke minst økonomiske, skapte en antiklerikal stemning som naturlig gikk sammen med den nasjonale selvfølelse. Henrik utnyttet denne stemningen dels fordi han ville sikre klostrenes gods for kronen, og dels fordi paven ikke ville godkjenne en annullering av ekteskapet med Katarina, så Henrik kunne gifte seg med hoffdamen Anna Boleyn.

Paven var i hendene på keiser Karl 5, som hadde tatt Roma i 1527, og Karl 5 stod på sin tante Katarinas side. I 1533 erklærte engelske geistlige, med erkebiskopen av Canterbury (Thomas Cranmer, utnevnt av Henrik) i spissen, uten å spørre paven, ekteskapet med Katarina for ugyldig. Dette førte til det endelige brudd med pavestolen.

I 1534 gjorde Parlamentet Henrik til «den engelske kirkes overhode på jorden med myndighet direkte fra Gud». Kongen oppløste ca. 600 klostre og inndro deres eiendommer. Den nye engelske kirke ble en biskopkirke fra første stund og har bevart prinsippet om den såkalte apostoliske suksesjon. I striden med paven brøt Henrik med kardinal Wolsey, som hadde vært hans rådgiver. I kirkepolitikken svingte Henrik noe frem og tilbake, men ble til slutt stående på den protestantiske siden.

Hans ekteskapspolitikk hang til dels sammen med slike politiske og religiøse svingninger. Henrik giftet seg med Anna Boleyn i 1533, som samme år fødte datteren Elizabeth. I 1536 ble Anna imidlertid henrettet etter påstander om utroskap, og Elizabeth ble fjernet fra arverekkefølgen. Henrik giftet seg deretter med katolikken Jane Seymour, som døde ett år senere etter å ha født ham en etterlengtet sønn, den senere Edvard 6.

Da en allianse med protestantene igjen kom på tale foreslo Thomas Cromwell et ekteskap med den tyske hertugdatteren Anna av Kleve. Henriks hoffmaler, Hans Holbein den yngre, ble sendt til Tyskland hvor han malte det berømte portrettet av Anna. Henrik fikk deretter se bildet og en ekteskapskontrakt ble undertegnet i oktober 1539. Det første møtet med Anna ble imidlertid en skuffelse for kongen, som syntes at Anna var usjarmerende og stygg. Kontrakten ble likevel opprettholdt, og de to giftet seg i januar 1540. I de seks månedene ekteskapet varte innledet kongen et forhold til Katarina Howard, samtidig som de politiske omstendighetene som var grunnlaget for ekteskapet med Anna endret seg og derfor annullerte Henrik ekteskapet i juli.

Den katolske Katarina Howard ble Henriks femte dronning bare uker etter annulleringen av ekteskapet med Anna av Kleve. Ekteskapet varte til 1541, da Katarina ble anklaget for utroskap og fengslet. Hun ble henrettet i 1542. Henriks sjette og siste dronning var Katarina Parr, som sympatiserte med reformpolitikken. Ekteskapet varte fra 1543 til Henrik døde i 1547.

I sine eldre år kunne Henrik opptre tyrannisk, men stort sett hadde han folket bak seg, og parlamentet viste ham tillit. Til vern mot ytre fiender bygde han en orlogsflåte, som i 1545 viste sin kraft ved å slå en fransk invasjonsflåte. Mye av konsolideringen og rikdommen etter faren forsvant under Henrik. Men det er liten tvil om at den politikk som ble ført i Henriks regjeringstid, fikk stor betydning for fremveksten av den engelske nasjonalstat. Tross sin personlige brutalitet har han blitt stående som et symbol på 1500-tallet og også som et nasjonalsymbol i England. Alle de tre barna som vokste opp, ble regjerende monarker i England.

Motiver fra Henriks liv er bl.a. utnyttet av William Shakespeare i skuespillet King Henry VIII (ca. 1612), samt av Camille Saint-Saëns i operaen Henri VIII.

Gift med Henrik Overlevende barn Oppløsningsgrunn
Katarina av Aragon 1509–33 Maria 1 Tudor Skilsmisse
Anna Boleyn 1533–36 Elizabeth 1 Henrettet pga. utroskap
Jane Seymour 1536–37 Edvard 6 Døde etter fødsel
Anna av Kleve 1540 Skilsmisse
Katarina Howard 1540–42 Henrettet pga. utroskap
Katarina Parr 1543–47 Henrik døde
    • Koeningsberger, Mosse og Bowler: Europe in the sixteenth century, Longman, London 1989.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

29. november 2011 skrev Marit Styx Andersen

"De geistliges særretter, ikke minst økonomiske, skapte en antiklerikal stemning som naturlig gikk sammen med den nasjonale selvfølelse. Henrik utnyttet denne stemning dels fordi han ville sikre klostrenes gods for kronen" står det i artikkelen. Jeg mener at dette er galt. Det mener jeg på bakgrunn av fremstillingen i Palmer, Colton og Kramer sin bok "a History of the Modern World" og Koeningsberger, Mosse og Bowler sin bok "Europe in the sixteenth century". Henrik var katolikk og forsøkte å beholde England som katolsk uten tilknytning til paven. Han brøt med paven for å få skille seg.

30. november 2011 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,

Takk for interessant innspill til artikkelen.

Vi mangler dessverre fagansvarlig for Storbritannias historie, så vi har ikke fått gjort en vurdering av dette enda. Jeg vil kontakte fagpersoner som kan bistå, og håper å kunne gi et svar i løpet av kort tid.

Kom eller gjerne med tips på personer som kunne være aktuelle som fagansvarlige for dette temaet i leksikonet, og flere innspill til artiklene.

Beste hilsen

Marte Ericsson Ryste
Redaktør

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.