Henrik 6. (av England)

Henrik 6. var konge av England i årene 1422–1461 og 1470–1471.

Henrik var sønn av Henrik 5 og Katarina av Valois. Han ble konge av England ni måneder gammel, og en måned senere overtok han den franske krone etter sin morfar Karl 6. For å forsvare sin franske tittel måtte han føre farens krig videre i Frankrike. Men i denne siste delen av Hundreårskrigen hadde England stadig motgang fra blant annet Jeanne d'Arc, og i 1453 var bare Calais igjen på engelske hender.

Etter nederlaget mot Frankrike kom det til indre krig mellom slektene Lancaster og York i England, de såkalte rosekrigene; Lancaster førte angivelig en rød rose i sitt våpen og York en hvit. Henrik og Edvard 4 av York satt skiftevis med kongemakten, men Henrik led et avgjørende nederlag i 1471 og ble satt i London Tower, hvor han ble myrdet i mai samme år, trolig på ordre fra kong Edvards bror Rikard, den senere Rikard 3.

Henrik regnes som en ubesluttsom konge, og i likhet med sin morfar kong Karl av Frankrike var Henrik rammet av mentale lidelser som gjorde ham ute av stand til å fungere som konge i store deler av hans regjeringstid. Henrik 6 er imidlertid også kjent for sine religiøse interesser, og han grunnla blant annet King's College i Cambridge og Eton College i Windsor.