Henrik 6. var konge av England i årene 1422–1461 og 1470–1471.
Henrik var sønn av Henrik 5 og Katarina av Valois. Han ble konge av England ni måneder gammel, og en måned senere overtok han den franske krone etter sin morfar Karl 6. For å forsvare sin franske tittel måtte han føre farens krig videre i Frankrike. Men i denne siste delen av Hundreårskrigen hadde England stadig motgang fra blant annet Jeanne d'Arc, og i 1453 var bare Calais igjen på engelske hender.
Etter nederlaget mot Frankrike kom det til indre krig mellom slektene Lancaster og York i England, de såkalte rosekrigene; Lancaster førte angivelig en rød rose i sitt våpen og York en hvit. Henrik og Edvard 4 av York satt skiftevis med kongemakten, men Henrik led et avgjørende nederlag i 1471 og ble satt i London Tower, hvor han ble myrdet i mai samme år, trolig på ordre fra kong Edvards bror Rikard, den senere Rikard 3.
Henrik regnes som en ubesluttsom konge, og i likhet med sin morfar kong Karl av Frankrike var Henrik rammet av mentale lidelser som gjorde ham ute av stand til å fungere som konge i store deler av hans regjeringstid. Henrik 6 er imidlertid også kjent for sine religiøse interesser, og han grunnla blant annet King's College i Cambridge og Eton College i Windsor.
Kommentarer (3)
skrev Ole Martin Halck
skrev Marte Ericsson Ryste
skrev Marte Ericsson Ryste
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.