Henrik 5 - av England

Faktaboks

Henrik 5
Henrik V
Henry V
født:
16. september 1387, Monmouth, Wales
død:
31. august 1422, Vincennes, Frankrike
Henrik 5 av England, malt sent på 1500-tallet eller tidlig på 1600-tallet.
/National Portrait Gallery.
Lisens: CC BY NC ND 3.0
Sølvmynt utstedt av Henrik 5, 1413.
Av /Yorkshire Museum.
Lisens: CC BY SA 3.0
Freden i Troyes, traktat mellom Henrik 5 og Karl 6, inngått 21. mai 1420. Teksten er på latin.
Av /Det franske nasjonalarkivet.

Henrik 5 var konge av England fra 1413 til 1422. Han var sønn av Henrik 4 (også kjent som Henrik Bolingbroke) og Mary av Mohun. Henrik regnes som en av Englands store krigerkonger og er kanskje mest kjent for det vellykkede felttoget mot Frankrike med seieren ved Agincourt i 1415 som det store høydepunktet.

William Shakespeares stykke Henrik V ble skrevet rundt 1599.

Tidlige år

Lite vites om Henriks barndom. Han ble født inn i den mektige huset Lancaster, som var en sidegren av det engelske kongedynastiet og etterkommere av Edvard 3. Henriks farfar var den mektige John av Gaunt, hertug av Lancaster og Aquitania og dessuten nærmeste rådgiver for sin nevø, kong Rikard 2 (1377–1399). I 1398 ble Henriks far Henrik Bolingbroke landsforvist av kongen, og året etter ble alle Henrik Bolingbrokes titler og eiendommer inndratt. Kong Rikard 2 sørget likevel for sin rivals sønn, Henrik. Han fikk ridderslaget og en årlig ytelse på 500 pund.

Høsten 1399 invaderte Henrik Bolingbroke England. Rikard 2 ble avsatt, og noen måneder senere ble han sannsynligvis myrdet på ordre fra Henrik Bolingbroke, som da var blitt kong Henrik 4. Som kongens eldste sønn ble Henrik gjort til hertug av Lancaster og prins av Wales.

Som prins kjempet Henrik mot walisiske opprørere fra 1400 til 1410. Han deltok selv i kamphandlingene og fikk verdifull erfaring han skulle dra nytte av ved de senere felttogene i Frankrike. Ved hoffet kom imidlertid prins Henrik i konflikt med sin far kongen om hvilke av de franske stormannsfraksjonene England skulle støtte i krigen mellom Burgund og Armagnac. I to år, fra 1411 til 1413, var han derfor i unåde hos kong Henrik 4.

Krigerkongen

Henrik 4 døde i 1413, og Henrik ble kronet til konge samme år. I hans første år som konge satte han store krefter inn i kampen mot lollardene, deriblant sin tidligere kampfelle John Oldcastle, som ble dømt til døden og brent som kjetter i 1417.

Siden den normanniske erobringen i 1066 hadde engelske konger også vært lensherrer i Frankrike, og de blandet seg stadig i fransk politikk. Henrik 5 var som sin far og farfar hertug av Aquitania i sør-vest, og det var uenighet om herredømmet her så vel som uenighet om den franske suksesjonen som hadde utløst de første fasene av Hundreårskrigen fra 1337 til 1360. Siden 1380 hadde den psykisk syke Karl 6 vært konge av Frankrike, men landet ble i virkeligheten styrt av en rekke rivaliserende fyrster på vegne av Karl. I løpet av Karls regjeringstid hadde det bare vært mindre trefninger mellom engelskmenn og franskmenn.

I 1414 fornyet Henrik 5 de engelske kongenes krav på den franske krone, og satte dermed i gang en ny fase av Hundreårskrigen. Etter brudd i forhandlingene med franskmennene, der ett av Henriks krav var å få gifte seg med kong Karls datter Katarina av Valois, invaderte han Frankrike nordfra i august 1415.

25. oktober det året møtte Henrik 5 en tallmessig overlegen fransk hær i slaget ved Agincourt. Engelsk disiplin, strategisk bruk av bueskyttere og godt lederskap ga imidlertid engelskmennene en uventet seier over den franske hæren. Franskmennene hadde dessuten blitt lokket til å gjøre det første angrepet, men gikk seg fast i gjørma der de falt for treffsikre engelske bueskytterne. Seieren ved Agincourt ble et stort vendepunkt i krigen mot Frankrike. I 1419 falt hertugdømmet Normandie, og en strategisk allianse med det mektige hertugdømmet Burgund i Øst-Frankrike ga engelskmennene det avgjørende overtaket.

Siste år

Etter forhandlinger ble den såkalte freden i Troyes inngått mellom Henrik og de franske fyrstene i mai 1420. Avtalen satte Karl 6s siste gjenlevende sønn til side, og gjorde Henrik 5 til den franske kongens tronarving og regent. Samme år giftet Henrik seg med Karl 6s datter Katarina av Valois, og sønnen Henrik ble født i England i 1421.

Karl, den tilsidesatte franske kronprinsen, nektet imidlertid å godta freden i Troyes. Henrik 5 fortsatte derfor krigen mot franskmennene. På sommeren og høsten tok han de franske byene Sens, Montereau og Melun utenfor Paris, og i desember 1420 inntok han den franske hovedstaden i triumf.

Våren 1421 overga Henrik kommandoen over de engelske styrkene til sin bror Thomas, og dro med dronning Katarina tilbake til England. Men da Thomas ble drept i mars samme år begynte Henrik arbeidet med å samle nye styrker. I juni var han tilbake i Frankrike. Han besøkte Paris og gikk i oktober mot festningsbyen Meaux. Beleiringen varte i syv måneder før byen overga seg. I mellomtiden hadde den engelske hæren levd under særdeles kummerlige forhold. Det var kanskje her Henrik pådro seg den sykdommen som skulle ta livet av ham noen måneder senere. På sommeren ble Henrik svakere, og historikere antar at han var rammet av dysenteri. 31. august 1421 døde Henrik utenfor Paris.

Han ble etterfulgt på den engelske tronen av den ni måneder gamle sønnen Henrik 6, som også arvet kravet på den franske tronen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg