Henrik 3 var sønn av Johan uten land (John Lackland) og Isabella av Angoulême og konge av England 1216–72, men satt i realiteten bare med makten 1234–58. Mens han var umyndig, lå makten hos formynderne (jarlen av Pembroke og senere Hubert de Burgh). Henrik overtok styret 1234 og kom snart i strid med adelen, som klaget over kongens sløseri, harde skattlegning og påtagelige favorisering av utlendinger. Da Henrik lovte paven veldige summer til striden mot hohenstaufene, reiste baronene seg, sammen med den nye landadelen under Simon av Montfort, og kongen måtte gi dem stor makt (Oxford-provisjonene, 1258). Men Henriks sønn Edvard førte «kongepartiet» til seier igjen, beseiret Simon 1265 og fikk i realiteten kongemakten deretter. Henrik var 1236 gift med Eleonore av Provence. Han døde i Westminster i 1272 etter lang tids sykdom og ble etterfulgt av sønnen Edvard.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.