Henrik 2, fra Matthew Paris' Historia Anglorum (British Library MS Royal 14 C VII  f. 9). Malt mellom 1250 og 1259.

av Matthew Paris/British Library. Falt i det fri (Public domain)

Henrik 2, konge av England fra 1154–89, var eldste sønn av Henrik 1s datter Matilda og Geoffrey Plantagenet, Greve av Anjou. Han var gift med Eleonore av Aquitania, som brakte ham len i Frankrike (Gascogne, Guienne, Poitou). Fra foreldrene hadde han arvet andre franske landsdeler (Maine, Anjou, Normandie), og da han ble engelsk konge etter Stefan i 1154, stod han som en av Europas mektigste fyrster med et rike som strakte seg fra Skottland til Toulouse.

Henrik gjenreiste kongemakten, som var i ferd med å gå i oppløsning etter Stefans kaotiske regjeringstid. Henrik samarbeidet i begynnelsen godt med kirken og erkebiskop Theobald av Canterbury, men etter dennes død i 1161, arbeidet Henrik for å oppnå større kontroll over kirken blant annet ved å utnevne sin nære venn Thomas Becket til erkebiskop av Canterbury. Konflikten med ham førte til store vanskeligheter for Henrik, og Beckets død som martyr i 1170.

Henrik er også kjent som lovgiver, og han organiserte et rettsvesen som håndhevet lovene og utviklet jurysystemet. På denne måten ble mye av de lokale baronenes makt overført til sentralmakten. Under ham ble de nordlige bystater i Irland erobret og grunnlaget lagt for det engelske herredømme i Irland. I sine senere år møtte Henrik mye motstand, bl.a. fra Filip 2 August av Frankrike og sine egne sønner. Henrik var far til Rikard 1 (Løvehjerte) og Johan uten land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.