Henrik 1. – av England – Store norske leksikon

Faktaboks

Henrik 1.

Henrik I

Født: 1068
Død: 1. desember 1135
Levetid - kommentar: omtrentlig fødselsår

Henrik 1, fra Matthew Paris' Historia Anglorum (British Library MS Royal 14 C VII f. 8v). Malt mellom 1250 og 1259.

Matthew Paris/British Library.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Henrik 1 var sønn av Vilhelm Erobreren og Matilda av Flandern. Han var konge av England fra 1100 til 1135. Henrik lå lenge i strid med brødrene Robert av Normandie og Kong Vilhelm Rufus av England, og som yngste sønn hadde han dårlige utsikter til politisk makt. Men da Vilhelm Rufus døde i en jaktulykke i 1100, var Robert av Normandie på korstog, lå alt til rette for Henrik. Han lot seg raskt krone, kun dager etter Vilhelms død, og sikret seg et strategisk ekteskap med Matilda av Skottland. I 1106 tok han også Normandie fra Robert.

Til tross for dette overgrepet mot en korsfarer fikk Henrik i stand et kompromiss med kirken og sikret seg kontroll med bispevalg. Han greide også å holde lensherrene under fast tilsyn, skaffet kronen store inntekter og gjennomførte viktige reformer i styringsverk og rettsvesen. Det ble blant annet opprettet et eget finansministerium innen Curia Regis.

Familie og tronfølge

I 1100 giftet Henrik seg med Matilda, datter av den skotske kongen Malcolm 3 og hans dronning Margrete. På morssiden var Matilda en etterkommer av den gamle vestsaksiske kongeslekta som stammet fra Kong Alfred. Henrik og Matildas to barn, Vilhelm Adelin og Matilda av England kunne dermed hente legitimitet fra to kongefamilier. Dronning Matilda 2 døde imidlertid allerede i 1118 og prins Vilhelm Adelin omkom i et skipsforlis i 1120. Henriks inngikk derfor et nytt ekteskap med Adeliza av Louvain i 1123, men dette ekteskapet forble barnløst.

For å sikre tronfølgen fikk Henrik derfor vasallene sine til å sverge troskap til datteren Matilda. I følge William av Malmesbury ble hennes avstamning fra de gamle engelske kongene tillagt spesiell vekt i denne troskapseden. Da Henrik døde i 1135, nølte det anglo-normanniske aristokratiet med å støtte en suveren dronning og Vilhelm Erobrerens nevø Stefan av Blois ble utropt til konge.

Les mer i Store norske leksikon

Englands historie

Litteratur

Primærkilder

King, Edmund (red.) (1998). William of Malmesbury, Historia Novella: The Contemporary History. Oxford: Clarendon Press, 1998.

sekundærkilder

Bartlett, Robert (2000). England Under the Norman and Angevin Kings 1075-1225. Oxford: Clarendon Press.
Carpenter, David (2004). The Struggle for Mastery: The Penguin History of Britain 1066–1284. London: Penguin.
Green, Judith A. (2009). Henry I: King of England and Duke of Normandy. Cambridge: Cambridge University Press.
Hollister, C. Warren (2004). Henry I (1068/9–1135). Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Biografier i Englands historie

Peter Sigurdson Lunga

Førsteamanuensis, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet