Henrik Lund

Henrik Lund var en norsk maler og grafiker som særlig ble en ettertraktet portrettmaler.

Etter en tid til sjøs gikk han i 1899 på Harriet Backers malerskole og studerte i 1903 grafisk teknikk hos Johan Nordhagen. I 1904–1909 bodde han i København.

Sin evne til å fange det flyktige og umiddelbare med bred pensel utviklet han under inntrykk av impresjonismen til virtuositet, og ble en av tidens mest søkte portrettmalere, treffsikker, men sjelden med dypere karakteristikk. Høyest når han i sine mange portretter av kunstnervenner som Hans Jæger (1906), Gunnar Heiberg (1910), Olaf Bull (1911), rollebildene av Stub Wiberg og Hauk Aabel (1928), gruppeportrettet av Christian Sinding, Gunnar Heiberg og Knut Hamsun (1926) og den lange rekken av Hamsun-portretter (1901–1934).

I en lys, kjølig tonalitet malte han sommerlige hagescener med figurer og rene landskaper, ofte med motiv fra Skåtøy. Sitt lette, grafiske håndlag utnyttet han til en omfattende reportasje av berømtheter i inn- og utland, med portrettmapper som Norske kunstnere (1904), Danske malere (1906) og Danske scenekunstnere (1907), alle i radering, samt i litografi Norske kunstnere II (1909), Berømte menn og kvinner (1918) og Victors (London 1921). Hans siste serier, fra 1927 av, er igjen i radering (vitenskapsmenn, nobelpristagere).

Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier 13 bilder av ham.