Helvete-

Helvete er navnet på et trangt gjel ved sørøst-enden av Espedalsvatnet i Gausdal kommune, Oppland.
Helvete i Gausdal
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Helvete- er et ledd i en rekke stedsnavn, særlig på naturformasjoner som ligger vilt til.

Navnene finnes over hele landet fra Agder til Finnmark. I karttjenesten Norgeskart.no fra Statens kartverk er det registrert om lag 90 usammensatte Helvete eller Helvetet og om lag 70 sammensatte navn som Helvetesbekken, -dalen, -fossen, -gjelet, -kjellaren, -myra, -tjønna, Store og Vesle Helvetet, Nordre og Søre Helvetet. De nordligste forekomstene er Helvetluohkká og Helvetjávri i Lebesby.

De aller fleste navnene gjelder naturformasjoner, og blant de usammensatte Helvete(t) er det 15 navn på lier, 13 på juv (gjel) og 8 på skard og 2 på fosser. Av de sammensatte navnene er Helvetesdalen det vanligste med 22 forekomster, mens Helvetesfossen er registrert seks steder på Norgeskart.no.

Helvetet har også vært brukt om bosteder, særlig husmannsplasser, for eksempel i Borge (Fredrikstad), der navnet er kjent siden 1716 og fremdeles kjent som Hellete eller Helleteløkka (Hoel: Bustadnavn i Østfold. XIV. s. 41). Disse bostedsnavnene er likevel med få unntak gått av bruk eller skiftet ut med andre, penere navn. På Norgeskart.no finnes imidlertid Helvetet fremdeles som navn på et gårdsbruk i Søndre Land, Oppland, men matrikkelnavnet er Stenerud.

Samlingene fra Norsk stadnamnarkiv har registrert 140 navn som inneholder helvete, i stor grad er dette navn på mindre formasjoner, som ikke er kommet med på offisielle kart.

I noen tilfeller ligger det et Paradis (Pardis) i nærheten av Helvetet, og da er det gjerne snakk om slåtteteiger: «Far er i Helvetet og slår, og mor er i Paradis og raker». Det er ellers påvist at navnet har vært brukt om vertshus, for eksempel i Elverum, der Helvetet skal ha ligget som nabo til kirka. I et par andre bygder finnes Himmeriket ikke langt unna.

Slik tilfellet er med de fleste naturnavn, er Helvetet vanskelige å datere. Det eldste vitnesbyrd om Helvetet som gårdsnavn finnes i Biskop Øysteins jordebok (Røde bok) fra rundt 1400: Presten ved Gjerdrum kirke på Romerike eide en part «j Soliid en sumir kalla Hæluiti» (i Solli, men noen kaller det Helvetet), og presten i nabosoknet Heni og Heni kirke eide også parter «j Hæluiti» (s. 416–418).

Etymologi

Ordet Helvete kommer av norrønt hel, om dødsriket, også Hel, navn på dødsrikets herskerinne, og víti, straff, altså egentlig «dødsrike-straff» (Bjorvand og Lindeman 2019: 510 f.).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg