Helse- og omsorgstjenester

Helse og omsorgstjenester

Kommunale helse- og omsorgstjenester består av ulike tjenesteformer; blant annet helsetjenester i hjemmet, plass i institusjoner, personlig assistanse, praktisk bistand, omsorgslønn og avlastningstiltak. Utover dette kan den enkelte kommune ha ordninger og tilbud spesielt tilpasset sin kommune, som for eksempel matombringing og trygghetsalarm.

Helse- og omsorgstjenester organiseres ulikt i kommuner. Noen kommuner tilbyr blant annet demens-koordinator, frisklivssentral, hjemmetjenester for funksjonshemmede, koordinator for individuell plan, syns- og hørsel kontakt, og velferds-teknologiske hjelpemidler som en del helse- og omsorgstjenester eller som en adskilt tjeneste.

Helsetjenester i hjemmet

Helsetjenester i hjemmet er blant annet hjemmesykepleie, ergoterapi og fysioterapi. Ergoterapeutene kan f.eks. bistå med kartlegging av svikt og ressurser hos den syke og å finne egnede hjelpemidler for å øke egenmestring av dagliglivets aktiviteter. Regelmessige samtaler til personer med rusmiddelavhengighet eller psykiske lidelser regnes ofte som en del av helsetjenester i hjemmet. Helsetjenester i hjemmet gis både ved kortere hjemmebesøk og som døgnkontinuerlige tjenester. Hvilke helsetjenester som ytes i hjemmet vil bero på en forsvarlighets- og hensiktsmessighetsvurdering.

I hjemme

Omsorgsbolig, bofellesskap, trygdebolig eller andre private eller kommunale tilpassede boliger som ikke er institusjon, regnes som enkeltes opprinnelig hjem. Dette gjelder også tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Beboere i slike boliger betaler husleie, og har krav på å få dekket sine hjelpebehov gjennom helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse på linje med andre hjemmeboende.

Tjenester som gis i pasientens midlertidige hjem, f.eks. i fritidsbolig, regnes som «i hjemmet». Det er ikke et absolutt krav at tjenesten utføres innendørs i hjemmet. Hvis det er hensiktsmessig, kan tjenesteytingen skje utenfor hjemmet, for eksempel på et treningssenter.

Velferdsteknologi

Trygghetsalarm og annen velferdsteknologi kan også være en del av «helsetjenester i hjemmet». For eksempel en GPS klokke, ulike elektronisk utstyr for å klare og gi trygghet til enkeltes hverdagsliv. Dessuten kan det søkes stønad til kjøp av hjelpemidler til å klare hverdagsliv.

Helsetjenester som i utgangspunktet tilbys utenfor pasientens hjem, for eksempel legetjenester, og andre helsetjenester som pasienter/bruker oppsøker selv, regnes ikke som «helsetjenester i hjemmet». Dette gjelder selv om helsepersonellet/lege ved behov tilbyr seg å komme hjem til pasienten.

Plass i institusjon

Det er mange institusjoner med heldøgns helse- og omsorgstjenester for ulike brukergrupper. For eksempel; institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige, aldershjem, og sykehjem. Barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet ved barneboliger, eller avlastningsboliger for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp (Helsehuset) er å regne som en institusjon.

Avlastningstiltak

Kommune har også tilbud til korttids- og avlastningsplasser ved institusjoner. Tilbud kan være et opphold med kort varighet for eksempel tre ukers opphold av gangen. Eller et rullerende opphold, at den syke bytter på å være hjemme og på sykehjem. Tiden mellom sykehjemsoppholdene kan variere.

Avlastningstiltak er til brukere og deres pårørende. For eksempel, en støttekontakt kan bidra til en aktivitet og sosialt samvær noen timer i uken/hver 14. dag. Dagopphold ved en institusjon eller senter, kan bidra til en meningsfull hverdag, med aktiviteter, sosialt samvær og gode opplevelser. Slike tilbud kan også fungerer som avlastning for pårørende.

Omsorgsstønad

Tjenesten gjelder for personer med særlig tyngende omsorgsarbeid for familiemedlemmer. Kommunen foretar en totalvurdering i forhold til andre tjenester og brukerens behov for hjelp. Dersom den som trenger omsorg mottar hjelpestønad til tilsyn og pleie fra folketrygden, kan omsorgslønnen avkortes. Kommunen avgjør nivået på omsorgslønn.

Personlig assistanse

Personlig assistanse er hjelp til og opplæring i alle dagliglivets gjøremål i og utenfor hjemmet. Kommune tilbyr ulike hjemmehjelptjenester, bo-veiledning, dagaktivitetstilbud, fritid med bistand eller brukerstyrt personlig assistent (BPA) for å gi en meningsfull fritid og sosialt samvær med andre. Individuelt tilbud eller gruppe tilbud, dagsenter/aktivitetssenter, og ulike aktiviteter i samarbeid med andre organisasjoner kan oppfattes som tilbud til personlig assistanse.

Praktisk bistand

Praktisk bistand er hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen. Eksempler er hjelp til innkjøp og tilberedning/levering av mat, varm matombringing, vask av klær, rengjøring, handling, medisiner, og møte til avtaler mv., f.eks. lege, skole eller arbeid.

I tillegg omfattes hjelp til egenomsorg og personlig stell/hygiene, herunder dusj eller bading, hårvask mv., barbering, av- og påkledning og inntak av mat og drikke. Praktisk bistand kan også være hjelp til å stå opp om morgenen, hjelp til/opplæring i blant annet å betale regninger i nettbank der brukeren kognitivt er i stand til å følge med på transaksjoner selv.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Som en del av ordningen med praktisk bistand har alle kommuner et tilbud om Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette er en alternativ organisering av praktisk bistand etter lov om sosiale tjenester. Det er kommunen som bestemmer om brukerne skal få organisert tjenestene som BPA. Ordningen innebærer at tjenestemottakeren har egne faste assistenter som han eller hun har arbeidslederansvar for.

Låne- og tilskuddsordninger for bolig tilpasning

Å tilpasse en bolig innebærer å gjøre den egnet slik at du kan fortsette å bo i den, selv om du har nedsatt funksjonsevne. Behovet for tilskudd blir vurdert i sin helhet ut fra husstandens økonomiske situasjon på sikt. Det finnes både låne- og tilskuddsordninger som kan gjøre det mulig å finansiere tilpasning av boligen. Eksempler kan være enkle tiltak for å bedre tilkomsten til boligen og til større ombygginger for å tilrettelegge boligen uavhengig om den er leid eller eid bolig.

Egenandel eller betaling for tjenester

Kommunen kan i utgangspunktet ikke ta betalt for helsetjenester i hjemmet, med mindre det foreligger en særskilt hjemmel for det. Dette gjelder både arbeidet og nødvendig utstyr til sårstell og fysioterapi. Det kan kreves en egenandel som svarer til forskjellen mellom folketrygdens refusjonssats og den honorar sats for helsetjenester.

Enkelte av tjenester er gratis, mens det for andre tjenester som praktisk bistand og opphold i institusjoner kreves brukerbetaling, og pris/egenandel bestemmes dels av sentrale myndigheter og dels av kommunestyret.

Tjenestetilbud

Omsorgstjenestetilbud handler om tjenester både i institusjoner, omsorgsboliger o.l. og eget hjem. Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune. Kommunene har ansvaret for utbygging, utforming og organisering av et forsvarlig og godt tjenestetilbud til den enkelte som har behov for pleie- og omsorgstjenester. Helse- og omsorgstjenestene kan ytes av kommunen selv, eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere.

Helse- og omsorgstjenester inngår ofte i et rehabiliteringsopplegg sammen med andre kommunale tjenester. Omsorgstjenester ytes til alle mennesker med behov for pleie- og omsorgstjenester, uten hensyn til alder eller diagnose.

Formålet

God helse er en av de viktigste forutsetninger for livsutfoldelse. Derfor er helse- og omsorgstjenestene knyttet sammen. Meningsfull utfoldelse av selve livet står sentralt i omsorgstjenestene, der mange oppholder seg hele døgnet over flere måneder og år, eller trenger assistanse gjennom et helt liv. Å sørge for at livet kan leves innenfor slike rammer til tross for sykdom og funksjonsnedsettelse, er derfor en av omsorgstjenestenes viktigste oppgaver.

Det handler om liv og død i omsorgstjenesten. Det viktigste målet er derfor ikke bare god helse, men også̊ selve livet. Dette handler om de fleste grunnleggende menneskelige behov og hvordan ivaretar disse behovene på̊ en helhetlig måte, enten de er av fysisk, sosial, kulturell, psykisk eller eksistensiell art. For eksempel et forebyggende hjemmebesøk kan gi eldre mulighet til å leve et aktivt og selvstendige liv også når helsen blir redusert.

Lovverket

Helse- og omsorgstjenesteloven er en plikt lov som pålegger kommunene å tilby innbyggerne faglig forsvarlig helse og omsorgstjenester. Pasienter og brukeres rettigheter til hjelp fremkommer i pasient og brukerrettighetsloven.

Det er pasientens/brukerens hjelpebehov etter en helse- og sosialfaglig vurdering som styrer hvilke tjenester han eller hun har rett til, og i hvilket omfang. Forsvarlighetskravet setter rammer for tjenestetilbudets utforming og organisering, omfanget av tjenester og tidspunktet for iverksettelse av tjenestene.

Prinsipper

Omsorgstjenestene organiseres slik at bruker så langt som mulig kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Tjenestene utformes i samråd med brukeren og ivaretar behovene på en helhetlig måte, enten de er av fysisk, sosial, kulturell eller eksistensiell art.

Det er forskjell på å få tjenester for å overleve, og få assistanse til å leve et liv. Det viktigste målet er derfor ikke bare god helse, men også selve livet. Omsorgstjenester omfatter grunnleggende menneskelig behov og fleste sider av livet.

Brukermedvirkning

Kommunen ivaretar pasientens/brukerens rett til medvirkning ved utformingen av tjenestetilbudet. Det er kommunenes tildelingskontoret som vil vurdere behovene i samarbeid med bruker og kan komme fram til riktig tjeneste.

Det legges stor vekt på hva som er viktig for den enkeltes livssituasjonen. Og hva som er enkeltes behov og hva de mestrer selv.

Ut over dette står kommunen relativt fritt til å bestemme hvordan tjenestene til den enkelte skal utformes. Vedtak om helse- og omsorgstjenester kan påklages i forhold til tjenestens omfang, innhold, saksbehandling eller avslag. Hvis kommunen fastholder sitt vedtak, sendes saken til Fylkesmannen som avgjør saken.

Historikk

Omsorgstjenestene er ikke lenger bare eldre- omsorg, men dekker hele livsløpet, og nye yngre brukergrupper bringer med seg nye ressurser, krav og mestringsstrategier som etter hvert setter sitt preg på og bidrar til fornyelse av hele helse- og omsorgstjenesten.

Mottakere av hjemmetjenester har økt sterkt fra midten av 90-tallet. Sykehjem blir ofte brukt til permanent pleie- og omsorg for eldre med omfattende tjenestebehov, mens hjemmetjenestene ytes i ulikt omfang, fra tilsyn og praktisk bistand et par timer i uken til heldøgns tjenester med helsefaglig innhold. Etter handlingsplanen for eldreomsorgen er det bygget et stort antall omsorgsboliger til pleie- og omsorgs formål og mange kommuner yter heldøgns omsorgstjenester i disse boliger.

Utvikling av tjenester

Omfanget av pleie- og omsorgstjenestene har økt de siste årene, fordi det blir stadig flere eldre over 90 år, og at det har vært en sterk økning i antall yngre mottakere (under 67 år).

Årsverks innsatsen i både institusjoner og hjemmetjenester har økt betydelig de siste årene. Dette gjenspeiler på samme måte som utviklingen i antall tjenestemottakere, at kommunenes oppgaver har økt som et resultat av flere tjenestemottakere. Målt i antall årsverk er den kommunale omsorgssektoren i dag større enn sykehussektoren.

Les mer i Store Norske leksikon

Lov om helse- og omsorgstjenester

hjemmetjenester

Ekstern lenker

Rettigheter til sosiale tjenester

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Meld. St. 29 (2012- 2013) Morgendagens omsorg

St.meld. nr. 25 (2005-2006)

Habilitering og rehabilitering

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg