helse- og omsorgstjenester – Store norske leksikon

Helse- og omsorgstjenester er offentlige tjenester knyttet til helse og omsorg i kommunene, blant annet helsetjenester i hjemmet, plass i institusjoner, personlig assistanse, praktisk bistand, omsorgslønn og avlastningstiltak. Ut over dette kan den enkelte kommune ha egne ordninger og tilbud som for eksempel matombringing og trygghetsalarm.

Noen kommuner tilbyr tjenester som demens-koordinator, frisklivssentral, hjemmetjenester for funksjonshemmede, koordinator for individuell plan, syns- og hørselkontakt, og velferds-teknologiske hjelpemidler.

En egen lov, helse- og omsorgstjenesteloven, gir regler om kommunenes helse- og omsorgstjenester. Helse- og omsorgstjenestene kan ytes av kommunen selv, eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere.

Helsetjenester i hjemmet

Helsetjenester som den enkelte mottar i hjemmet kan blant annet være hjemmesykepleie, ergoterapi og fysioterapi. Ergoterapeut kan både bistå med kartlegging av svikt og ressurser hos den syke og å finne egnede hjelpemidler for å øke egenmestring av dagliglivets aktiviteter. Regelmessige samtaler med personer med rusmiddelavhengighet eller psykiske lidelser kan også regnes som en del av helsetjenester i hjemmet.

Helsetjenester i hjemmet kan gis både ved kortere hjemmebesøk og som døgnkontinuerlige tjenester.

Omsorgsbolig, bofellesskap, trygdebolig eller andre private eller kommunale tilpassede boliger som ikke er institusjoner, regnes som den enkeltes opprinnelig hjem. Dette gjelder også tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester. Beboere i slike boliger betaler husleie, og de har krav på å få dekket sine hjelpebehov gjennom helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse på linje med andre hjemmeboende.

Tjenester som gis i pasientens midlertidige hjem, for eksempel i fritidsbolig, regnes også som «i hjemmet». Det er ikke et absolutt krav at tjenesten utføres innendørs i hjemmet. Hvis det er hensiktsmessig, kan tjenesteytingen skje utenfor hjemmet, for eksempel på et treningssenter.

Velferdsteknologi

Trygghetsalarm og annen velferdsteknologi kan også være en del av helsetjenester i hjemmet. Noen eksempler er GPS-klokke og annet elektronisk utstyr for å gjøre hverdagslivet tryggere.

Helsetjenester som i utgangspunktet tilbys utenfor pasientens hjem, for eksempel legetjenester, og andre helsetjenester som pasienten oppsøker selv, regnes ikke som helsetjenester i hjemmet. Dette gjelder selv om helsepersonellet/lege ved behov tilbyr seg å komme hjem til pasienten.

Plass i institusjon

Eldre pasient og sykepleier

Av GagliardiPhotography/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Mange institusjoner har heldøgns helse- og omsorgstjenester, blant annet institusjoner for rusmiddelavhengige, aldershjem og sykehjem, videre barneboliger for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet, og avlastningsboliger for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp (Helsehuset) er også å regne som institusjon.

Avlastningstiltak

Kommunene har også tilbud til korttids- og avlastningsplasser ved institusjoner. Tilbud kan være et opphold med kort varighet, eller et rullerende opphold, det vil si at den syke bytter på å være hjemme og på sykehjem.

Avlastningstiltak kan være både for brukere og deres pårørende. For eksempel kan en støttekontakt bidra til en aktivitet og sosialt samvær noen timer i uken eller måneden. Dagopphold ved en institusjon eller senter kan bidra til en meningsfull hverdag, med aktiviteter, sosialt samvær og gode opplevelser. Slike tilbud kan også fungere som avlastning for pårørende.

Omsorgsstønad

Omsorgsstønad (omsorgslønn) er økonomisk støtte som kan gis til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid for familiemedlemmer. Dersom den som trenger omsorg, mottar hjelpestønad til tilsyn og pleie fra folketrygden, kan omsorgsstønaden avkortes. Kommunen avgjør nivået på stønaden.

Personlig assistanse

Personlig assistanse er hjelp til og opplæring i dagliglivets gjøremål, både i og utenfor hjemmet. Kommunen kan tilby ulike hjemmehjelptjenester, bo-veiledning, dagaktivitetstilbud, fritid med bistand eller brukerstyrt personlig assistent (BPA) for å gi en meningsfull fritid og sosialt samvær med andre. Tjenestene kan gis som individuelle tilbud eller gruppetilbud. Både dagsenter, aktivitetssenter og ulike aktiviteter i samarbeid med andre organisasjoner kan oppfattes som tilbud til personlig assistanse.

Praktisk bistand

Praktisk bistand er hjelp til praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen. Eksempler er hjelp til innkjøp og tilberedning/levering av mat, varm matombringing, vask av klær, rengjøring, handling, medisiner, og møte i forbindelse med lege, skole eller arbeid. I tillegg kan det være snakk hjelp til egenomsorg, personlig hygiene og inntak av mat og drikke. Praktisk bistand kan også være hjelp til å stå opp om morgenen og opplæring i oppgaver som å bruke nettbank og andre tjenester.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Alle kommuner har et tilbud om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette er en alternativ organisering av praktisk bistand etter lov om sosiale tjenester. Det er kommunen som bestemmer om brukerne skal få organisert tjenestene som BPA. Ordningen innebærer at tjenestemottakeren har egne faste assistenter som han eller hun har arbeidslederansvar for.

Låne- og tilskuddsordninger for boligtilpasning

Å tilpasse en bolig innebærer å gjøre den egnet slik at personen kan fortsette å bo i den, selv med nedsatt funksjonsevne. Det finnes låne- og tilskuddsordninger som kan gjøre det mulig å finansiere slik tilpasning. Det kan dreie seg om enkle tiltak for å bedre tilkomsten til boligen, eller større ombygginger for å tilrettelegge boligen.

Egenandel eller betaling for tjenester

Kommunen kan i utgangspunktet ikke ta betalt for helsetjenester i hjemmet, med mindre det foreligger en særskilt hjemmel for det. Dette gjelder både arbeidet og nødvendig utstyr til sårstell og fysioterapi. Det kan kreves en egenandel som svarer til forskjellen mellom folketrygdens refusjonssats og honorarsatsen for helsetjenester.

Enkelte av tjenester er gratis. Andre tjenester, som praktisk bistand og opphold i institusjoner, krever brukerbetaling, og pris/egenandel bestemmes dels av sentrale myndigheter og dels av kommunestyret.

Tjenestetilbud

Omsorgstjenestetilbud omfatter tjenester både i institusjoner, omsorgsboliger og eget hjem. Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune. Kommunene har ansvaret for utbygging, utforming og organisering av et forsvarlig og godt tjenestetilbud til den enkelte som har behov for pleie- og omsorgstjenester. Helse- og omsorgstjenestene kan ytes av kommunen selv, eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere.

Helse- og omsorgstjenester inngår ofte i et rehabiliteringsopplegg sammen med andre kommunale tjenester. Omsorgstjenester ytes til alle mennesker med behov for pleie- og omsorgstjenester, uten hensyn til alder eller diagnose.

Formålet

God helse er en av de viktigste forutsetninger for livsutfoldelse. Derfor er helse- og omsorgstjenestene knyttet sammen. Meningsfull utfoldelse av selve livet står sentralt i omsorgstjenestene, der mange oppholder seg hele døgnet over flere måneder og år, eller trenger assistanse gjennom et helt liv. Å sørge for at livet kan leves innenfor slike rammer til tross for sykdom og funksjonsnedsettelse, er derfor en av omsorgstjenestenes viktigste oppgaver.

Det handler om liv og død i omsorgstjenesten. Det viktigste målet er derfor ikke bare god helse, men også̊ selve livet. Dette handler om de fleste grunnleggende menneskelige behov og hvordan disse behovene kan bli ivaretatt på̊ en helhetlig måte, enten de er av fysisk, sosial, kulturell, psykisk eller eksistensiell art. For eksempel kan et forebyggende hjemmebesøk hjelpe eldre med å leve et aktivt og selvstendig liv også når helsen blir redusert.

Lovverket

Helse- og omsorgstjenesteloven er en lov som pålegger kommunene å tilby innbyggerne faglig forsvarlig helse og omsorgstjenester. Pasienter og brukeres rettigheter til hjelp fremkommer i pasient- og brukerrettighetsloven.

Det er pasientens/brukerens hjelpebehov etter en helse- og sosialfaglig vurdering som styrer hvilke tjenester han eller hun har rett til, og i hvilket omfang. Forsvarlighetskravet setter rammer for tjenestetilbudets utforming og organisering, omfanget av tjenester og tidspunktet for iverksettelse av tjenestene.

Prinsipper

Omsorgstjenestene organiseres slik at bruker så langt som mulig kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Tjenestene utformes i samråd med brukeren og ivaretar behovene på en helhetlig måte, enten de er av fysisk, sosial, kulturell eller eksistensiell art.

Det er forskjell på å få tjenester for å overleve, og få assistanse til å leve et liv. Det viktigste målet er derfor ikke bare god helse, men også selve livet. Omsorgstjenester omfatter grunnleggende menneskelig behov og fleste sider av livet.

Brukermedvirkning

Kommunen ivaretar pasientens/brukerens rett til medvirkning ved utformingen av tjenestetilbudet. Det er kommunenes tildelingskontor som vurderer behovene i samarbeid med bruker for å komme fram til riktig tjeneste.

Det legges stor vekt på hva som er viktig for den enkeltes livssituasjon, hva som er den enkeltes behov og hva de mestrer selv.

Ut over dette står kommunen relativt fritt til å bestemme hvordan tjenestene til den enkelte skal utformes. Vedtak om helse- og omsorgstjenester kan påklages når det gjelder tjenestens omfang, innhold, saksbehandling eller avslag. Hvis kommunen fastholder sitt vedtak, sendes saken til Fylkesmannen, som avgjør saken.

Historikk

Omsorgstjenestene er ikke lenger bare eldreomsorg, som tidligere, men dekker hele livsløpet. Nye yngre brukergrupper bringer med seg nye ressurser, krav og mestringsstrategier som etter hvert setter sitt preg på og bidrar til fornyelse av hele helse- og omsorgstjenesten.

Mottakere av hjemmetjenester har økt sterkt fra midten av 1990-tallet. Sykehjem blir ofte brukt til permanent pleie- og omsorg for eldre med omfattende tjenestebehov, mens hjemmetjenestene ytes i ulikt omfang, fra tilsyn og praktisk bistand et par timer i uken til heldøgns tjenester med helsefaglig innhold. Etter handlingsplanen for eldreomsorgen er det bygget et stort antall omsorgsboliger til pleie- og omsorgsformål, og mange kommuner yter heldøgns omsorgstjenester i disse boligene.

Utvikling av tjenester

Omfanget av pleie- og omsorgstjenestene har økt de siste årene, fordi det blir stadig flere eldre over 90 år, og det har også vært en sterk økning i antall yngre mottakere (under 67 år).

Årsverksinnsatsen i både institusjoner og hjemmetjenester har økt betydelig. Dette gjenspeiler, på samme måte som utviklingen i antall tjenestemottakere, at kommunenes oppgaver har økt som et resultat av flere tjenestemottakere. Målt i antall årsverk er den kommunale omsorgssektoren i dag større enn sykehussektoren.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

16. juli 2020 skrev Krishna Magan Chudasama

Har dere sett på denne artikkelen? den er stor og viktig. Ser statikken at folk er mye innom denne teksten.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Sosiale tjenester

Hans-Jørgen Wallin Weihe

Professor, Høgskolen i Innlandet