Helmut Kohl

Han vokste opp som den yngste av tre søsken i en konservativ katolsk familie i Ludwigshafen. Han studerte juss, historie og statsvitenskap og tok en doktorgrad i statsvitenskap ved Heidelberg. Temaet for avhandlingen var gjeninnføringen av demokratiet i delstaten Rheinland-Pfalz etter krigen.

Kohl ble tidlig politisk aktiv og var med på å stifte Junge Union, ungdomsorganisasjonen til partiet CDU i hjembyen Ludwigshafen i 1947. Han ble medlem av landdagen (delstatsparlamentet) i Rheinland-Pfalz i 1959. Han var 29 år gammel, og yngste medlem i landdagen.

Han var statsminister i delstaten i 1969–1976. Etter to mislykkede forsøk på å bli partiformann, klarte han å bli valgt i 1973. I 1976 var han partiets kanslerkandidat, men CDU tapte valget. I 1982 ble han valgt til vesttysk kansler etter et mistillitsforslag mot den sittende sosialdemokratiske kansleren Helmut Schmidt. Kohl fikk flertallet på sin side etter at det liberale partiet FDP byttet side. Han ble sittende som kansler helt til partiet hans mistet regjeringsmakten i 1998.

Fra 1990 ledet han det gjenforente Tyskland. Han ble sittende som representant i Forbundsdagen fram til 2002.

Kohl var en tydelig talsmann for tettere økonomisk integrasjon i EU, og var sentral i den politiske prosessen som ledet fram til innføringen av den felleseuropeiske valutaen Euro. Han var også svært opptatt av fransk-tysk forsoning og samarbeid. 22. september 1984 deltok han og den daværende franske presidenten François Mitterand på en felles minneseremoni i Verdun for franskmenn og tyskere som mistet livet under første og andre verdenskrig.

Kohl vil særlig bli husket for sin rolle i prosessen som førte til Tysklands samling. Etter at DDR brøt sammen i 1989 overrumplet han både den tyske Forbundsdagen og seiersmaktene etter andre verdenskrig med sin 10-punktsplan for tysk gjenforening. På EU-toppmøtet Strasbourg 9. desember 1989 møtte han til dels heftig motstand fra de andre europeiske statslederne. Særlig den britiske statsministeren Margaret Thatcher var svært skeptisk til en tysk gjenforening. Han satte i gang forhandlinger om gjenforening med DDRs folkevalgte statsminister Lothar De Maizière. 18. mai 1990 ble en omfattende samarbeidsavtale mellom de to landene undertegnet. 3. oktober samme år ble de to landene samlet.

12. september ble den såkalte to pluss fire-avtalen undertegnet i Moskva, der de fire seiersmaktene etter andre verdenskrig gav sin tilslutning til tysk gjenforening og NATO-medlemskap for det nye samlede Tyskland. For Sovjetunionen undertegnet president Mikhail Gorbatsjov, for USA var det George Bush som skrev under, for Storbritannia underskrev Margaret Thatcher og for Frankrike underskrev François Mitterand.

I forbindelse med den tyske gjenforeningen uttalte Kohl at det tidligere DDR, som på dette tidspunktet var i en dyp økonomisk krise, som følge av gjenforeningen ville bli forvandlet til et «blomstrende landskap». Men de første årene etter gjenforeningen ble svært vanskelige, delvis fordi store deler av det eksportrettede næringslivet i DDR gikk konkurs da den vesttyske marken ble innført som valuta. DDR-varene ble også utkonkurrert av vesttyske industrivarer på hjemmemarkedet. Formuleringen med «blomstrende landskap» blir svært ofte sitert i diskusjoner om den økonomiske tilstanden i de tidligere DDR-delstatene. Den tyske gjenforeningen svekket den tyske økonomien de første årene, og den var med på å svekke oppslutningen om Kohl og hans parti.

• Tysklands historie
• Tysklands politiske system