Hellas' samtidshistorie

I 2001 ble Hellas medlem av den økonomiske og monetære unionen i Europa (ØMU). Som medlem av eurosonen, gikk Hellas over fra drakmer til euro i 2002, men det var vanskelig å innpasse landet i EUs indre marked. Hellas hadde store problemer med å møte kriteriene for medlemskapet og med å iverksette direktiver og pålegg fra EU. I november 2004 innrømmet Hellas å ha jukset med tallene for å oppnå medlemskap i ØMU i 2001.

Hellas signerte EUs nye grunnlov i 2004. Den greske regjeringen avviste et krav fra opposisjonen om folkeavstemning om loven. Det ble begrunnet med at tradisjonen i Hellas tilsier at grunnloven kan ratifiseres i nasjonalforsamlingen, noe også om lag halvparten av EU-statene gjorde.

I 2002 pågikk det fredsforhandlinger mellom partene på Kypros, som både Tyrkia og Hellas støttet. Men forhandlingene strandet, noe som truet forholdet mellom statene. FN kom på banen i 2004, og en plan ble lagt frem av generalsekretær Kofi Annan. Den tyrkiske delen av øya støttet planen, men den gresk-kypriotiske avviste den. Det politiske miljøet i Hellas var positive til planen da den ville gi både sikkerhetsmessige og økonomiske gevinster for staten.

I februar 2000 ble Konstantinos Stefanopulos gjenvalgt som president i Hellas. Han ble dermed den første president som fikk fornyet tillit. PASOK vant parlamentsvalget i april og Kostas Simitis fortsatte som statsminister.

Bombeeksplosjoner og attentatforsøk har vært et stort problem i Hellas i flere år. Etter 11. september 2001 økte det politiske presset mot myndighetene for å bekjempe dissidentgrupperingene. I 2002 ble en rekke personer fra 17. november-gruppen og en gruppe kjent som ELA arrestert. Dette førte til færre angrep.

Parlamentsvalget i mars 2004 ble regnet som et av de viktigste valgene siden militærjuntaens fall i 1974. PASOK, som hadde sittet med makten i 19 av de siste 22 årene, kunne tape. Gjenforeningsforhandlingene på Kypros førte til spenninger i det greske samfunnet, og i tillegg skulle Hellas arrangere OL i august, noe som hadde stor betydning for landets internasjonale anseelse. PASOK tapte valget og måtte overlate makten til det konservative partiet Nytt demokrati. Kostas Karamanlis ble ny statsminister.

Den 6. desember 2008 ble en 15 år gammel gutt, Alexandros Grigoropoulos, skutt og drept av politiet i bydelen Exarchia i Aten. Hendelsen vakte stor harme på venstresiden og minnet folk om det høyreekstreme styret til militærjuntaen som styrte landet fra 1967 til 1974. Store demonstrasjoner og ungdomsopprør fulgte hendelsen og har blitt gjentatt på årsdagen hvert år siden.

Drapet på Grigoropoulos straffet høyresiden ved valget i 2009. Nytt demokrati mistet 61 seter i parlamentet, mens sosialistiske PASOK ble den store vinneren med 160 av 300 seter i parlamentet og Georgios A. Papandreou ble statsminister. Papandreou ble finanskrisen i Hellas sitt ansikt utad de neste årene, og han var raskt ute med å lansere ulike spareprogrammer.

Under valget dukket også et nytt parti opp, Koalisjonen av det radikale venstre, Synaspismós Rizospastikís Aristerás (SYRIZA). SYRIZA styrket sin posisjon som opposisjonsparti i årene som fulgte, med leder Alexis Tsipras i spissen. Som valgets taper skiftet Nytt demokrati lederskap og tidligere utenriksminister Antonis Samaras tok over for Kostas Simitis.

Før de olympiske sommerleker i Aten 2004, hadde staten store problemer med å få anleggene ferdige i tide. Da statsminister Karamanlis utpekte den nye regjeringen, utnevnte han seg selv til kulturminister, og fikk dermed personlig ansvar for OL-anleggene. PASOK støttet Karamanlis i arbeidet, noe som sikret bred politisk støtte for å løse problemene.

I forberedelse til De olympiske sommerlekene, ble det gjennomført store utbedringer i infrastrukturen i Aten. Den nye internasjonale flyplassen, oppkalt etter tidligere statsminister Eleftherios Venizelos, åpnet i 2001. Metrolinjene ble også utvidet for å kunne håndtere flere turister, i tillegg til gjester og deltakere til OL.

OL i 2004 ble de dyreste lekene til da, og prislappen på 9 milliarder euro var nesten det dobbelte av det Hellas hadde budsjettert med. Den greske økonomien var i nedgang.

I januar 2010 lanserte den greske regjeringa et økonomisk stabilitetsprogram. Dette var starten på en rekke nasjonale spareprogrammer de kommende årene. Først i april 2010 ba statsminister Papandreou offisielt om hjelp utenfra. I mai ble lederne i eurosonen og Det internasjonale pengefondet (IMF) enig om et nødlån på 110 milliarder euro til Hellas. 172 av 300 parlamentsmedlemmer stemte for denne første kriseavtalen. Resultatet ble møtt med voldelige demonstrasjoner i Aten og tre mennesker mistet livene sine i opprørene som fulgte.

Fra mai 2011 begynte man å snakke om en eventuell gresk avslutning av medlemskapet i ØMU, populært kalt Grexit, men både EU og ØMU gjorde det klart at dette ikke var noe alternativ. Samtidig økte motstanden mot krisepakkene fra Troikaen bestående av Den europeiske unionen (EU), Den europeiske sentralbank (ECB) og IMF.

Arbeidsløsheten fortsatte å stige etter hvert som flere og flere krisetiltak ble lansert. Til tross for at Papandreou vant en tillitsvotering i oktober 2011, valgte han å gå av som statsminister tidlig i november samme år, trolig etter internasjonalt press. Lukas Papademos ble midlertidig statsminister i en trepartiregjering bestående av PASOK, Nytt demokrati og det mindre partiet Folkelig ortodoks samling, Laikós Orthódoxos Synagermós (LAOS).

I første halvdel av 2012 gjennomførte Hellas to parlamentsvalg. I mai ble SYRIZA det andre største politiske partiet med nær 16,8 prosent av stemmene, PASOK falt ned til tredjeplass med litt over 13 prosent og Nytt demokrati endte med sitt laveste resultat noensinne, 18,9 prosent. Internasjonale medier tolket resultatet som folkets respons på de harde krisetiltakene og låneavtalen med Troikaen.

Etter et mislykket forsøk på å etablere en ny koalisjonsregjering ble det lyst ut nyvalg i juni. Resultatet var et mangefasettert parlament bestående av partier fra hele det politiske spekteret. Antonis Samaras fra Nytt demokrati ble statsminister for en koalisjonsregjering bestående av Nytt demokrati, PASOK og det nye partiet Demokratiske venstre, Dimokratikí Aristerá (DIMAR). DIMAR ble opprettet av fire tidligere parlamentsmedlemmer fra SYRIZA i 2010. Partiet fikk over seks prosent av stemmene i juni 2012.

Første halvdel av 2014 hadde Hellas presidentskapet i EU.

Et annet overraskende moment ved valget i mai 2012 var de høyreekstreme partienes framvekst. Partiet Uavhengige grekere, Anexártitoi Éllines (ANEL), fikk 10,6 prosent av stemmene og Gyllent daggry nærmere syv prosent.

I mai og juni 2013 gikk Hellas gjennom to større regjeringskriser. Den første var knyttet til uenighet i koalisjonsregjeringen om innholdet i en anti-rasismelov. En økning i rasistisk motivert vold de siste årene hadde ført til et ønske fra DIMAR og PASOK om å supplere det eksisterende lovverket med en lov mot rasisme med høyere strafferamme. Mange så loven som regjeringens første ordentlige tiltak mot det stadig voksende høyreekstreme partiet Gyllent daggry.

Den andre krisen kom i kjølvannet av den plutselige nedleggelsen av Det nasjonale fjernsyns- og radioselskapet ERT. Dette førte til at DIMAR trakk seg ut av regjeringssamarbeidet, og en ny topartiregjering med Nytt demokrati og PASOK ble etablert i juni 2013.

I september 2013 ble den anti-fascistiske og anti-rasistiske musikeren Pavlos Fyssas, også kjent som Killah P, drept av Gyllent daggry-medlem Giorgos Roupakias. Hendelsen vakte internasjonal oppmerksomhet og førte til demonstrasjoner i flere større europeiske byer som Barcelona, Paris, Brussel, Amsterdam, København og London. Statsminister Samaras gikk fort ut og fordømte drapet, og få dager etter ble 20 medlemmer av Gyllent daggry, inkludert partiets leder Nikolaos Mikhaloliakos og fire andre parlamentsmedlemmer, arrestert av politiets anti-terroravdeling under anklage av å lede en kriminell organisasjon.

Mot slutten av 2014 opplevde Hellas det største ungdomsopprøret siden politidrapet på 15 år gamle Alexandros Grigoropoulos i 2008, da Nikos Romanos gikk ut i sultestreik for retten til utdanning fra fengsel. Romanos var en nær venn av Grigoropoulos og tilstede da sistnevnte ble skutt. Romanos sin sultestreik korresponderte med den årlige markeringen for studentopprøret ved Atens polytekniske universitet, den 17. november 1973, og årsdagen for Grigoropoulos' død den 6. desember.

Statsminister Samaras lyste ut tidlig presidentvalg i desember, men etter tre runder i parlamentet endte valget uten enighet om en kandidat. Regjeringen Samaras ble derfor tvunget til å gå av og det ble lyst ut nyvalg til parlamentet den 25. januar 2015. Valget endte med nederlag for Samaras og Nytt demokrati. Det venstreradikale partiet SYRIZA gjorde derimot et brakvalg og endte med litt over 36 prosent og 149 av 300 seter i parlamentet. Partiets leder, Alexis Tsipras, ble 26. januar sverget inn som Hellas' yngste statsminister på 150 år.

Tsipras sitt første halvår som statsminister var preget av reforhandling av avtalevilkårene for nedbetaling av krisepakkene landet hadde mottatt fra Troikaen (EU, IMF og ESB). I februar 2015 ble partene enige om å forlenge låneavtalen med fire måneder. Hellas hadde mottatt et samlet lånebeløp fra Troikaen på 240 milliarder euro, mot løfter om konkrete sparetiltak og reformer som, blant annet, innebar krav om privatisering. Det meste av lånet gikk med til å betale ut (bailout) kriserammede nasjonale og internasjonale banker i Hellas. En plan for gjennomføring av sparetiltak og reformer måtte godkjennes av Troikaen før Hellas kunne motta flere krisepakker.

Uten å nå en avtale lyste Tsipras den 27. juni ut en folkeavstemning for å avgjøre om Hellas skulle godta vilkårene fra kreditorene. Folkeavstemningen fant sted 5. juli 2015 og grekerne fikk valget mellom å stemme «ja» eller «nei» til de nye framleggene fra Troikaen om vilkårene for videre lån. Nei-siden vant et solid flertall med 61,31 prosent, mens ja-siden fikk 38,69 prosent. Valgdeltakelsen var på 62,5 prosent.

Folkeavstemningen var en stor seier for SYRIZA-regjeringen og statsminister Alexis Tsipras som hadde sagt at han ville gå av om ja-siden vant fram. Den greske regjeringen tolket resultatet som en støtteerklæring til videre motstand mot vilkårene satt av Troikaen, som mange mente var harde. I etterkant av folkeavstemningen varslet regjeringen at den ville gjenoppta forhandlingene med de tre långiverne i Troikaen.

En femte forhandlingspart, eurolandenes krisefond Den europeiske stabilitetsmekanismen (ESM), kom inn etter folkeavstemningen. Etter flere forhandlingsrunder ble alle partene i august 2015 enige om vilkårene for en ny låneavtale på opp mot 86 milliarder euro fordelt over de neste tre årene. Siden dette var delvis i strid med folkeavstemningen tidligere samme år, valgte statsminister Alexis Tsipras å gå av, noe som trigget nyvalg. Høyesterettsdommer Vassiliki Thanou ble utnevnt til midlertidig statsminister og ble med dette den første kvinnelige statsministeren i Hellas. Den 20. september vant SYRIZA nok en seier, og Tsipras fikk mandat til å starte sin andre periode som statsminister.

I mai 2019 fikk Nytt demokrati flest stemmer i Hellas i Europaparlamentsvalget. Statsminister Tsipras tolket dette som mistillit til landets sittende regjering og lyste derfor ut nyvalg i juli 2019. Nytt demokrati fikk her nesten 40 prosent av stemmene og 158 av 300 seter i parlamentet. Kyriakos Mitsotakis fra Nytt demokrati ble sverget inn som ny statsminister den 8. juli 2019.

I løpet av sommeren 2015 eskalerte flyktningkrisen i Middelhavet. På grunn av sin geografiske posisjon blir Hellas karakterisert som «Porten til Europa», og mange flyktninger velger sjøveien over Egeerhavet for å komme til Hellas og Europa. De fleste flyktningene kommer fra krigsrammede land som Afghanistan, Syria og Irak.

I følge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) kom 856 723 flyktninger sjøveien til Hellas i løpet av 2015. I oktober alene ble det registrert nærmere 210 000 nye ankomster, de fleste på øya Lesvos.

I mars 2016 ble Tyrkia og EU enige om en «en mot én»-løsning for retur av flyktninger. Flyktningavtalen innebar at alle flyktninger og migranter som ankom Hellas fra Tyrkia etter 20. mars 2016 skulle bli sendt tilbake til Tyrkia, mot at EU hentet ut et tilsvarende antall syriske flyktninger fra Tyrkia og bosatte dem i Europa.

I juni 2018 signerte statsminister Alexis Tsipras og hans motpart Zoran Zaev, statsminister for den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (også kjent som FYR Makedonia eller FYROM), en historisk avtale som avsluttet en årelang navnestrid mellom de to landa. Det nye navnet var nå Republikken Nord-Makedonia. Striden om eierskapet til navnet Makedonia strakk seg tilbake til 1991, da Nord-Makedonia frigjorde seg fra Jugoslavia, men hadde røtter i Balkankrigene (1912–1913).

I januar 2020 ble dommer Katerina Sakellaropoulou valgt inn som første kvinnelige president i Hellas med 261 av 300 stemmer i parlamentet. Hun blir sverget inn den 13. mars 2020.