I følge siste folketelling fra 2011 har Hellas en befolkning på 10 816 286. Emigrasjon, spesielt etterkrigstidens utvandring til industrilandene i Vest-Europa og til USA, Canada, Australia og andre land, har bidratt til å holde befolkningsveksten nede på et forholdsvis lavt nivå. Befolkningsutviklingen er ellers kjennetegnet av lave fødsels- og dødsrater (henholdsvis 8,8 ‰ og 10,2 ‰, Eurostat 2013). Forventet levealder er beregnet til 83 år for kvinner og 78 år for menn.

Hellas' befolkning har alltid vært preget av stort etnisk, religiøst og språklig mangfold, grunnet folkevandringer, invasjoner og erobringer. I antikken var Hellas befolket av ulike gresktalende folkegrupper. Under Det bysantinske rikes historie trengte slaviske folk inn fra nordøst, og kristne albanere slo seg ned i sørøst. På 1500-tallet innvandret mange sefardiske jøder fra Spania. Ved Balkankrigene 1912–13 oppnådde Hellas utvidelser i nord og nordøst, der befolkningen var svært sammensatt. I 1919 ble et stort antall etniske bulgarere utvekslet med grekere, etter en avtale mellom de to landene. Etter Lausanneavtalen med Tyrkia i 1923 ble rundt 400 000 muslimer fra Hellas utvekslet mot mellom 1,1–1,5 millioner ortodokse kristne fra Tyrkia. Disse utvekslingene, samt sterk statlig inspirert assimilasjon, har ført til en homogenisering av befolkningen.

Den greske stat anerkjenner kun én minoritet, den muslimske minoriteten i Thrakia. Likevel finnes det befolkningsgrupper som identifiserer seg selv som tyrkere, pomaker, makedonere, albanere, aromuner (vlaker) og romanifolk. 

Befolkningstettheten er i gjennomsnitt 86 per km2. I forhold til det dyrkede arealet er befolkningstettheten høy. Særlig gjelder dette De joniske øyer og mange av øyene i Egeerhavet, mens Ipiros og fjellstrøkene forøvrig er tynnest befolket. Fjellstrøkene inne i landet har gjennom århundrer vært utsatt for avfolkning. Denne er blitt forsterket ved emigrasjon og Athens sterke vekst. I 2011 hadde hovedstadsområdet (Stor-Athen) 3,73 millioner innbyggere. De største byene (etter Athen) er: Thessaloniki, Pireus og Patra.

Offisielt språk og morsmål for langt den største delen av befolkningen er gresk. I 1976 ble den nygreske folkespråksformen kalt dimotiki erklært offisielt språk. Denne har dannet utgangspunktet for standard nygresk, språkformen som brukes i dag og som er mindre puristisk enn dimotiki. Det er mindre grupper som snakker albansk (arvanitisk), tyrkisk, arumensk og romanés.

Over 95 % av befolkningen bekjenner seg til den ortodokse kirke. Den største religiøse minoriteten er muslimer (ca. 4 %), spesielt i Thrakia og Dodekanesene. Videre finnes katolikker, protestanter og armenske kristne, i tillegg til mindre grupper. Den ortodokse kirke har vært statsreligion siden 1864. Kirken er selvstendig (autokefal) og ledes av erkebiskopen av Athen. Kreta og klosterrepublikken Athos står direkte under den økumeniske patriark i Konstantinopel med sete i Istanbul. Det er teologiske fakulteter ved universitetene i Athen og Thessaloniki.

Innbyggere (2011)
Athen 664 046*
Thessaloniki 354 290
Pireus 163 688
Patra 163 360

* Med forsteder har Athen ca. 3,73 millioner innbyggere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.