Hellas' flagg har fem blå og fire hvite vannrette striper i vekslende rekkefølge, og i en kvadratisk kanton et hvitt kors på blå bunn. Riksvåpenet er i blått skjold et sølv kors. Rundt skjoldet en grønn laurbærkrans.
Hellas' flagg og våpen
Flagget
Flagget ble tatt i bruk ved uavhengigheten fra Det osmanske riket i 1822 og har opp gjennom tidene hatt forskjellige blåtoner. Den provisoriske regjering bestemte 15. mars 1822 at dette skulle være landets orlogsflagg, mens nasjonalflagget for sivilt bruk til lands skulle være et hvitt kors på blå duk. Fra 1828 ble flagget med striper også tatt i bruk som handelsflagg til sjøs.
Flagget med hvitt kors på blå bunn ble fra 1863 til 1973 brukt som statsflagg, men da med en gull kongekrone midt i korset. I samme periode var flagget med striper orlogsflagg, også dette med kongekrone midt i korset. Kronen ble sløyfet da Hellas var republikk fra 1924 til 1935.
Det enklere flagget med kors ble offisielt avskaffet i 1970, men tatt i bruk igjen midlertidig som flagg for alle formål i årene 1975–1978, etter at militærdiktaturet ble avviklet og demokratiet ble gjeninnført. Fra 1978 ble dette omgjort, og flagget med striper ble da det eneste greske flagg. Det enklere flagget med kors brukes nå sjelden.
Riksvåpenet
Riksvåpenet er i blått skjold et sølv kors. Rundt skjoldet en laurbærkrans. Laurbærkransen representerer den greske storhet, sølvkorset er ifølge en moderne tolkning et minne om keiser Konstantin den store, som flyttet Romerrikets hovedstad til Bysants. Blåfargen i våpenet symboliserer den greske himmelen. Våpenets nåværende form ble antatt da demokratiet ble gjeninnført 7. juni 1975. Det ble tegnet av kunstneren Kostas Grammatopoulos (1916–2003). Det vises vanligvis bare med fargene blått og hvitt, også i laurbærkransen. Til militære formål er kransen rundt skjoldet gyllen.
Våpenet ble opprinnelig tatt i bruk 26. februar 1833 av den bayerskfødte kong Otto 1. Hans lille riksvåpen med krone over skjoldet var midt i korset belagt med kongeriket Bayerns våpen i et kvadratisk felt, med skrå rombeformedet ruter i blått og hvitt. I hans store våpen hadde skjoldet en kongekrone, og som skjoldholdere to gylne løver med krone. Det hele var omgitt av et kronet våpentelt i rødt med fôr av hermelin. Som følge av revolusjonen i 1862 ble kong Otto avsatt.
I 1863 ble prins Wilhelm av Danmark valgt til konge som Georgios 1. av Hellas. Hans store kongevåpen hadde midt i det kronede skjoldet et hjerteskjold med kongehuset Glücksburgs våpen, som også var Danmarks kongevåpen. Skjoldholderne var to Herakles-figurer med lendeklede og kubber, nesten identiske med «villmennene» i Danmarks store riksvåpen. Under skjoldet hang stjernen til Frelserens orden i et blått bånd med hvite kanter. Under dette et gyllent bånd med mottoet: Ι Σ Χ Υ Σ Μ Ο Υ Η Α Γ Α Π Η Τ Ο Υ Λ Α Ο Υ («Folkets kjærlighet, min styrke»). Det hele var omgitt av et kronet blått våpentelt med fôr av hermelin. I det middels store våpenet var skjoldet uten Glücksburgs våpen og uten våpentelt. Disse våpnene ble også brukt under de fem neste greske kongene fra 1913 til 1973, bare avbrutt av Den andre hellenske republikk fra 1924 til 1935. Kongevåpenet ble endret underveis, opprinnelig var det en forenklet versjon av det danske, fra 1936 var det identisk med det danske fra 1819.
Under militærdiktaturet i 1973–1974 innførte militærjuntaen et statsemblem med Fugl Føniks som løfter seg opp av flammer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.