Inngangen til det nye årtusenet bragte med seg nye utfordringer for Hellas, de fleste knyttet til en økonomi i nedgang. Fra medlemskap i ØMU, EUs økonomiske og monetære union, til gjeldskrise og prat om mulig Grexithar utfordringene ført til økt fattigdom blant befolkningen og en sterkere polarisering mellom høyre- og venstresiden i politikken.

I februar 2000 ble Konstantinos Stefanopulos gjenvalgt som president i Hellas. Han ble dermed den første president som fikk fornyet tillit. PASOK vant parlamentsvalget i april og Kostas Simitis fortsatte som statsminister.

Hellas ble medlem av den økonomiske og monetære unionen i Europa (ØMU) i 2001 og dermed en del av eurosonen. I 2002 gikk Hellas over fra drakmer til euro, men det skulle vise seg å være vanskelig å integrere Hellas i EUs indre marked. Hellas har også hatt vanskeligheter med å iverksette direktiver og pålegg fra EUs side, og landet har store problemer med å nærme seg kriteriene for medlemskap i den monetære og økonomiske unionen. 

Bombeeksplosjoner og attentatforsøk har vært et stort problem i Hellas i flere år. Etter 11. september 2001 økte det politiske presset mot myndighetene for å bekjempe dissidentgrupperingene. I 2002 ble en rekke personer fra 17. november-gruppen og den revolusjonære ELA arrestert. Dette førte til en dramatisk reduksjon av antall angrep.

I 2002 pågikk det fredsforhandlinger mellom partene på Kypros, som både Tyrkia og Hellas støttet. Men forhandlingene strandet, noe som truet forholdet mellom statene. FN kom på banen i 2004, og en plan ble lagt frem av generalsekretær Kofi Annan. Den tyrkiske delen av øya støttet planen, men den gresk-kypriotiske avviste den. Det politiske miljøet i Hellas var positive til planen da den ville gi både sikkerhetsmessige og økonomiske gevinster for staten.

Hellas signerte EUs nye grunnlov i 2004. Den greske regjeringen avviste et krav fra opposisjonen om folkeavstemning om loven. Det ble begrunnet med at tradisjonen i Hellas tilsier at grunnloven kan ratifiseres i nasjonalforsamlingen, noe også om lag halvparten av EU-statene gjorde.

Parlamentsvalget i mars 2004 ble regnet som et av de viktigste valgene siden militærjuntaens fall i 1974. PASOK, som hadde sittet med makten i 19 av de siste 22 år, kunne tape. Gjenforeningsforhandlingene på Kypros førte til spenninger i det greske samfunnet, og i tillegg skulle Hellas arrangere OL i august, noe som hadde stor betydning for landets internasjonale anseelse.

PASOK tapte valget og måtte overlate makten til det konservative partiet Nytt demokratiKostas Karamanlis ble ny statsminister. Han er nevø til statsministeren som ledet Hellas ut av militærdiktaturet. Karamanlis' motkandidat var PASOKs Georgios A. Papandreou, sønn og sønnesønn av de tidligere statsministrene.

Athen arrangerte de olympiske sommerleker i 2004, men staten hadde store problemer med å få anleggene ferdig i tide. Da statsminister Karamanlis utpekte den nye regjeringen, utnevnte han seg selv til kulturminister, og fikk dermed personlig ansvar for OL-anleggene. PASOK støttet Karamanlis i arbeidet, noe som sikret bred politisk støtte for å løse problemene.

De olympiske sommerlekene ble brukt som påskudd til å gjennomføre store utbedringer i Athens infrastruktur. Den nye internasjonale flyplassen, oppkalt etter tidligere statsminister Eleftherios Venizelos, åpnet i 2001 og metrolinjene ble utvidet for å bedre takle et økende antall turister i tillegg til gjester og deltagere til OL.

OL i 2004 kostet mer enn Hellas hadde budsjettert med. Den greske økonomien var i nedgang. I november 2004 innrømmet Hellas å ha jukset med tallene for å oppnå medlemskap i ØMU i 2001.

Den 6. desember 2008 ble en 15 år gammel gutt, Alexandros Grigoropoulos, skutt og drept av politiet i bydelen Exarhia i Athen. Hendelsen vakte stor harme på venstresiden og minnet folk om det høyreekstreme styret til Juntaen fra 1967 til 1974. Store demonstrasjoner og ungdomsopprør fulgte hendelsen og har blitt gjentatt på årsdagen hvert år siden.

Drapet på Grigoropoulos straffet høyresiden ved valget i 2009. Nytt demokrati mistet 61 seter i parlamentet, mens sosialistiske PASOK ble den store vinneren med 160 av 300 seter i parlamentet og Georgios A. Papandreou ble statsminister. Papandreou ble finanskrisen i Hellas sitt ansikt utad de neste årene, og han var raskt ute med å lansere ulike spareprogrammer.

Under valget dukket også et nytt parti opp, Koalisjonen av det radikale venstreSynaspismós Rizospastikís Aristerás (SYRIZA). SYRIZA styrket sin posisjon som opposisjonsparti i årene som fulgte, med leder Alexis Tsipras i spissen. Som valgets taper skiftet Nytt demokrati lederskap og tidligere utenriksminister Antonis Samaras tok over for Kostas Simitis.

I januar 2010 lanserte den greske regjeringa et økonomisk stabilitetsprogram. Dette var starten på en rekke nasjonale spareprogram de neste årene. Først i april 2010 ba statsminister Papandreou offisielt om hjelp utenfra. I mai ble lederne i eurosonen og Det internasjonale pengefondet (IMF) enig om et nødlån på 110 milliarder euro til Hellas. 172 av 300 parlamentsmedlemmer stemte for denne første kriseavtalen. Resultatet ble møtt med voldelige demonstrasjoner i Athen og tre mennesker mistet livene sine i opprørene som fulgte.

Fra mai 2011 begynte man å snakke om en eventuell gresk avslutning av medlemskapet i ØMU, populært kalt Grexitmen både EU og ØMU gjorde det klart at dette ikke var noe alternativ. Samtidig økte motstanden mot krisepakkene fra Troikaen bestående av Den europeiske unionen (EU), Den europeiske sentralbank (ECB) og IMF

Arbeidsløsheten fortsatte å stige etter hvert som flere og flere krisetiltak ble lansert. Til tross for at Papandreou vant en tillitsvotering i oktober 2011, valgte han å gå av som statsminister tidlig i november samme år, trolig etter internasjonalt press. Lukas Papademos ble nå statsminister i en trepartiregjering bestående av PASOK, Nytt demokrati og LAOS. Det mindre partiet Folkelig ortodoks samling, Laikós Orthódoxos Synagermós (LAOS) hadde dukket opp på høyresiden i valget i 2004. Ved valget i 2009 hadde partiet fått 5,6 prosent av stemmene og 15 seter i parlamentet.

I første halvdel av 2012 gjennomførte Hellas to parlamentsvalg. Ved valget i mai ble SYRIZA det andre største politiske partiet med nær 16,8 prosent av stemmene. PASOK falt ned til tredjeplass med litt over 13 prosent og Nytt demokrati endte med sitt laveste resultat noensinne med knappe 18,9 prosent av stemmene. Internasjonale media tolket resultatet som folkets respons på de harde krisetiltakene og låneavtalen med Troikaen.

Et annet overraskende moment ved valget i mai 2012 var de høyreekstreme partienes framvekst. Partiet Uavhengige grekereAnexártitoi Éllines (ANEL) fikk 10,6 prosent av stemmene og Gyllent daggry nærmere 7 prosent.

Etter et mislykket forsøk på å etablere en ny koalisjonsregjering ble det lyst ut nyvalg i juni, knappe seks uker etter forrige valg. Resultatet var et mangefasettert parlament bestående av partiet fra hele det politiske spekteret fra det ytterliggående høyre til det ekstreme venstre. Nytt demokrati styrket sin posisjon med godt over 29 prosent av stemmene, tett fulgt av SYRIZA med nærmere 27 prosent. I juni 2010 hadde fire av SYRIZAs parlamentsmedlemmer forlatt partiet og startet partiet Demokratiske venstre, Dimokratikí Aristerá (DIMAR). Ved valget i juni 2012 fikk DIMAR over 6 prosent av stemmene.

Resultatet av parlamentsvalget i juni 2012 var en koalisjonsregjering bestående av PASOK, Nytt demokrati og DIMAR. Antonis Samaras fra Nytt demokrati ble statsminister. 

I mai og juni 2013 gikk Hellas gjennom to større regjeringskriser. Den første var knyttet til uenighet i koalisjonsregjeringen om innholdet i en anti-rasismelov. En økning i rasistisk motivert vold de siste årene hadde ført til et ønske fra DIMAR og PASOK om å supplere det eksisterende lovverket med en lov mot rasisme med høyere strafferamme. Mange så loven som regjeringens første ordentlige tiltak mot det stadig voksende Gyllent daggry.

Den andre krisen kom i kjølvannet av den plutselige nedleggelsen av Det nasjonale fjernsyns- og radioselskapet ERT. Dette førte til at DIMAR trakk seg ut av regjeringssamarbeidet, og en ny topartiregjering med Nytt demokrati og PASOK ble etablert i juni 2013.

I september 2013 ble den anti-fascistiske og anti-rasisitiske musikeren Pavlos Fyssas, også kjent som Killah P, drept av Gyllent daggry-medlem Giorgos Roupakias. Hendelsen vakte internasjonal oppmerksomhet og førte til demonstrasjoner i flere større europeiske byer som Barcelona, Paris, Brussel, Amsterdam, København og London. Statsminister Samaras gikk fort ut og fordømte drapet, og få dager etter ble 20 medlemmer av Gyllent daggry, inkludert partiets leder Nikolaos Mikhaloliakos og fire andre parlamentsmedlemmer, arrestert av politiets anti-terroravdeling under anklage av å lede en kriminell organisasjon.

Første halvdel av 2014 hadde Hellas presidentskapet i EU.

Mot slutten av 2014 opplevde Hellas det største ungdomsopprøret siden politidrapet på 15 år gamle Alexandros Grigoropoulos i 2008, da Nikos Romanos gikk ut i sultestreik for retten til utdanning fra fengsel. Romanos var en nær venn av Grigoropoulos og tilstede da sistnevnte ble skutt. Romanos' sultestreik korresponderte med den årlige markeringen for studentopprøret ved Athens polytekniske universitet den 17. november 1973 og årsdagen for Grigoropoulos' død den 6. desember.

Statsminister Samaras lyste ut tidlig presidentvalg i desember, men etter tre runder i parlamentet endte valget uten enighet om en kandidat. Regjeringen Samaras ble derfor tvunget til å gå av og det ble lyst ut nyvalg til parlamentet den 25. januar 2015.

Parlamentsvalget i 2015 endte med nederlag for Samaras og hans parti Nytt demokrati. Det venstreradikale partiet SYRIZA gjorde derimot et brakvalg og endte med litt over 36 prosent og 149 av 300 seter i parlamentet. Partiets leder, Alexis Tsipras, ble 26. januar sverget inn som Hellas' yngste statsminister på 150 år.

Tsipras sitt første halvår som statsminister var preget av reforhandling av avtalevilkårene for nedbetaling av krisepakkene landet hadde mottatt fra Troikaen (EU, IMF og ESB). I februar 2015 ble partene enige om å forlenge låneavtalen med fire måneder. Ved denne avtalens utløp i juni ble partene imidlertid ikke enige om en forlengelse.

Hellas har mottatt et samlet lånebeløp fra Troikaen på 240 milliarder euro, mot løfter om konkrete sparetiltak og reformer som, blant annet, innebar krav om privatisering. Størsteparten av lånet har gått til å betale ut (bailout) kriserammede nasjonale og internasjonale banker i Hellas. En plan for gjennomføring av sparetiltak og reformer må godkjennes av Troikaen før Hellas kan motta flere krisepakker.

Uten å nå en avtale lyste Tsipras den 27. juni ut en folkeavstemning for å avgjøre om Hellas skulle godta vilkårene fra kreditorene. Folkeavstemningen fant sted 5. juli 2015 og grekerne fikk valget mellom å stemme "ja" eller "nei" til de nye framleggene fra Troikaen om vilkårene for videre lån. Nei-siden vant et solid flertall med 61,31 prosent, mens ja-siden fikk 38,69 prosent. Valgdeltakelsen var på 62,5 prosent. 

Folkeavstemningen var en stor seier for SYRIZA-regjeringen og statsminister Alexis Tsipras som hadde sagt at han ville gå av om ja-siden vant fram. Den greske regjeringen tolket resultatet som en støtteerklæring til videre motstand mot vilkårene satt av Troikaen, som for mange har virket harde. I etterkant av folkeavstemningen varslet regjeringen at den ville gjenoppta forhandlingene med de tre långiverne, Den europeiske unionen, Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken.

En femte forhandlingspart, eurolandenes krisefond Den europeiske stabilitietsmekanismen (ESM), kom inn etter folkeavstemningen. Etter flere forhandlingsrunder ble alle partene i august 2015 enige om villkårene for en ny låneavtale på opp mot 86 milliarder euro fordelt over de neste tre årene.

Den 20. august 2015 valgte statsminister Alexis Tsipras å gå av, noe som trigget nyvalg. En uke senere, ble høyesterettsdommer Vassiliki Thanou utnevnt til midlertidig statsminister. Thanou ble med dette den første kvinnelige statsministeren i Hellas.

Den 20. september vant SYRIZA nok en seier, og Tsipras fikk mandat til å starte på sin andre periode som statsminister.

I løpet av sommeren 2015 eskalerte flyktningkrisen i Europa. På grunn av sin geografiske posisjon blir Hellas karakterisert som "Porten til Europa", og mange flyktninger velger sjøveien over Egeerhavet for å nå fram til Hellas og Europa. De fleste flyktningene kommer fra krigsrammede land som Afghanistan, Syria og Irak.

I følge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), har 580,125 flyktninger kommet sjøveien til Hellas mellom 1. januar og 29. oktober 2015.  I oktober 2015 alene ble det registrert nærmere 210,000 nye ankomster til Hellas, de fleste på øya Lesvos.

I mars 2016 ble Tyrkia og EU enige om en "én mot én"-løsning for retur av flyktninger. Flyktningeavtalen innebærer at alle flyktninger og migranter som ankommer Hellas fra Tyrkia etter 20. mars 2016 skal bli sendt tilbake til Tyrkia, mot at EU henter ut et tilsvarende antall syriske flyktninger fra Tyrkia og bosetter dem i Europa. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.