Spanias geografi

Pyreneerhalvøya tilhører en gammel blokk av jordskorpen og består for en stor del av bergarter fra Jordens oldtid, kambrosiluriske, devonske og karbonske sedimenter. Mot slutten av denne perioden, ved overgangen karbon–perm, ble lagene foldet og stedvis gjennomtrengt av smeltemasse fra dypet, som størknet til granitter. Landområdet ble derved sammensveiset til en blokk som så gjennom millioner av år ble tæret ned til et flatt landområde. Denne landplaten ble påvirket av jordskorpebevegelser som resulterte i oppsprekking og stedvis skråstilling av lagene. I tertiær ble så Pyreneene og Sierra Nevada foldet opp, samtidig med dannelsen av blant annet Alpene, Karpatene, Atlasfjellene og Himalaya.

Spanias topografi er dominert av den sentrale høyslette, la Meseta, et relativt flatt landskap omkranset av fjellkjeder. Det avgrenses i nord av fjellkjeden Cordillera Cantábrica, i øst og nordøst av fjellene i Sistema Ibérico og i sør av Sierra Morena. Mesetaen deles naturlig i en nordlig og en sørlig del ved fjellkjeden Sistema Central nord for Madrid. Den nordlige delen, som i grove trekk svarer til landskapet Castilla la Vieja, ligger rundt 800 meter over havet. Castilla la Nueva, sør for fjellene, har en gjennomsnittshøyde på 600 meter.

Elvene Duero og Tajo renner i vestlig retning over mesetaen og munner ut i Porto og Lisboa. Elven Guadiana lenger sør ender som grenseelv mellom Spania og Portugal og munner i Golfo de Cádiz. Guadalquivir, sør for Sierra Morena, er Andalucías lengste elv og renner i sørvestlig retning gjennom Córdoba og Sevilla mot marsklandet Las Marismas. Ebro i nordøst renner ut i Middelhavet sør for Tarragona, og drenerer med bielver en sjettedel av Spanias areal. Elven har stor vannføring, da de fleste bielvene kommer fra de nedbørrike Pyreneene. Disse elvene har brakt med seg enorme mengder løsmateriale som er avsatt på slettelandet og i Ebros delta.

Spania har en kyststrekning på rundt 2500 kilometer. Langs Biscaya i nord er kystsletten smal, og fra kysten reiser fjellene i Kantabriske fjell (Cordillera Cantábrica) seg stedvis bratt. Høyeste topp her er Torre de Cerredo, 2648 meter over havet, i Picos de Europa. I vest bøyer fjellkjeden mot sørvest og går over i et lavere ås- og dallandskap i Galicia. En rekke små dalfører løper mot kysten og gir dette området gode, naturlige havner i beskyttede bukter der havet har trengt inn i dalene (ríaskyst). I øst møter fjellkjeden Pyreneene, som danner grensen mot Frankrike.

Kystsletta langs Middelhavet er for en stor del bygd opp av sedimenter fra innlandet og er bredere enn langs nordkysten. Virkelig kystsletteland finner man imidlertid først vest for Gibraltar, ved Atlanterhavet. Dette lavlandet strekker seg 300 kilometer inn i landet, og utgjør et viktig jordbruksområde. I sørøst reiser fjellområdene i Sistemas Béticos seg, og lengst i sør, i Sierra Nevada, finner man den høyeste toppen på det spanske fastlandet, Mulhacén, 3478 meter over havet (også målt til 3482 meter over havet). Kanariøyene er bygd opp av vulkanske bergarter. Teide på Tenerife, 3718 meter over havet, er det høyeste fjellet på spansk territorium.

• Spania

• Nettkart fra det spanske kartverket