Helgelands tidende var en avis i Mosjøen, som ble utgitt fra 1875 til 1936.
Helgelands tidende
Marius Hustad (1860–1938) var redaktør og eier av Helgelands Tidende fra 1896 til 1914. Han satte spor etter seg ved å gjøre alkoholen til det sentrale politiske stridstema i Mosjøen, men han var også opptatt av den lokale nyhetsjournalistikken. Han vandret gatelangs i Mosjøen, systematisk opp og ned. På trykk fortalte han hvem han hadde møtt, hva de hadde sagt og hva som ellers foregikk i Mosjøen. Han foretok også reportasjereiser ut i distriktet. Blant annet var han en vinter, mens fisket pågikk på det mest intense, på en langvarig ferd til fiskeværene på Helgelandskysten. Lenge etter at Marius Hustad hadde sluttet i Helgelands Tidende, leverte han reisebrev til avisen fra sine ferder land og strand rundt.
Marius Hustad var redaktør og eier av Helgelands Tidende.
Norsk presses historie.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Historie
I 1896 ble Helgelands Tidende et talerør i kampen mot alkoholen.
Sist i 1860-åra var det en voldsom utvikling i skogbruket i Vefsn og Hattfjelldal. Strandstedet Mosjøen var nærmeste havn og ble en by med ladestedsrettigheter fra 1875. Samme år etablerte Helgelands Tidende seg som «Et Nyheds og Avertissementsblad for Helgeland». I sitt første prøvenummer het det at «Helgelands Tidende agter ikke at befatte sig synderlig med Politikk; Trangen til politiske Blade er ikke længre noget dypt følt savn ...» Fra 4. april kom avisen ut en gang i uken.
Det ble lovet gode føljetonger, reisebeskrivelser og romaner av utsøkt innhold, til dels slik innrettet at de kunne klippes ut og bindes inn. Noen stor avis å klippe i var det ikke. Formatet var litt over A4 i størrelse, 25 x 37 centimeter med fire små trespaltete sider. Innholdet var ofte klipt fra andre aviser og blad, og det besto blant annet av mye generelt opplysningsstoff. Nyhetene var ofte så rundt formulert at det kunne passere det meste av sannhetsfilter. Som denne nyhetsnotisen fra desember 1875 om fisket ute ved kysten og lengre nord på Helgeland: «Det omtalte Fiske i Sjonen har nok været meget ubetydelig, dog har man Haab om at Silden seinere skal indfinde seg igjen.»
Helgelands Tidende forlot raskt sin upolitiske plattform og beveget seg mer og mer i konservativ retning. I januar 1880 ble Helgelands Tidende solgt til en ihuga Høyre-mann. Venstre svarte med å starte Nordlands Folkeblad samme år.
Kamp mot alkoholen
I 1896 kjøpte Marius Hustad Helgelands Tidende, og det førte til en ny epoke på 18 år for avisen. Hustad hadde ett bein i totalavholdsforeningen og ett i bedehuset, og med avisen som talerør organiserte han kampen mot alkoholen.
Hustad satte dagsordenen. All kommunalpolitisk debatt i Mosjøen kom lenge til å dreie seg om for eller imot alkohol. Venstre ble fullstendig parkert i Vefsn og gikk i oppløsning langt på vei på grunn av Hustads bombardement.
Sjøl om Hustad var opptatt av det politiske, løftet han også avisen nyhetsmessig. Lokale nyheter ble prioritert og redigert på en ny og bedre måte enn tidligere. Avisen fikk et løft og nådde i 1912 et opplag på 1700.
I 1914 ble avisen kjøpt og siden drevet av en gruppe venstremenn. Leif Godager ble redaktør fram til sin død i 1936. Avisen måtte gi tapt for konkurranse med Helgeland Arbeiderblad og Mosjøens to andre aviser, og 18. desember 1936 kom siste utgave av Helgelands Tidende.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1932 | 1000 |
Fakta
- Prøvenr. 13.3.1875, første ordinære nr. 4.4.1875.
- Siste nummer 18. desember 1936.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.