Helgelands tidende

Helgelands tidende var en avis i Mosjøen, som ble utgitt i fra 1875 til 1936.

Sist i 1860-åra var det en voldsom utvikling i skogbruket i Vefsn og Hattfjelldal. Strandstedet Mosjøen var nærmeste havn og ble en by med ladestedsrettigheter fra 1875. Samme år etablerte Helgelands Tidende seg som «Et Nyheds og Avertissementsblad for Helgeland». I sitt første prøvenummer het det at «Helgelands Tidende agter ikke at befatte sig synderlig med Politikk; Trangen til politiske Blade er ikke længre noget dypt følt savn ...» Fra 4. april kom avisen en gang i uken.

Det ble lovet gode føljetonger, reisebeskrivelser og romaner av utsøkt innhold, til dels slik innrettet at de kunne klippes ut og bindes inn. Noen stor avis å klippe i var det ikke. Formatet var litt over A4 i størrelse, 25 x 37 centimeter med fire små trespaltete sider. Innholdet var ofte klipt fra andre aviser og blad, og det besto blant annet av mye generelt opplysningsstoff. Nyhetene var ofte så rundt formulert at det kunne passere det meste av sannhetsfilter. Som denne nyhetsnotisen fra desember 1875 om fisket ute ved kysten og lengre nord på Helgeland: «Det omtalte Fiske i Sjonen har nok været meget ubetydelig, dog har man Haab om at Silden seinere skal indfinde seg igjen.»

Helgelands Tidende forlot raskt sin upolitiske plattform og beveget seg mer og mer i konservativ retning. I januar 1880 ble Helgelands Tidende solgt til en ihuga Høyre-mann. Venstre svarte med å starte Nordlands Folkeblad samme år.

I 1896 kjøpte Marius Hustad Helgelands Tidende, og det førte til en ny epoke på 18 år for avisen. Hustad hadde ett bein i totalavholdsforeningen og ett i bedehuset, og med avisen som talerør organiserte han kampen mot alkoholen.

Hustad satte dagsordenen. All kommunalpolitisk debatt i Mosjøen kom lenge til å dreie seg om for eller imot alkohol. Venstre ble fullstendig parkert i Vefsn og gikk i oppløsning langt på vei på grunn av Hustads bombardement.

Sjøl om Hustad var opptatt av det politiske, løftet han også avisen nyhetsmessig. Lokale nyheter ble prioritert og redigert på en ny og bedre måte enn tidligere. Avisen fikk et løft og nådde i 1912 et opplag på 1700.

I 1914 ble avisen kjøpt og siden drevet av en gruppe venstremenn. Leif Godager ble redaktør fram til sin død i 1936. Avisen måtte gi tapt for konkurranse med Helgeland Arbeiderblad og Mosjøens to andre aviser, og 18. desember 1936 kom siste utgave av Helgelands Tidende.

Opplag

År Opplag
1932 1000

Fakta

  • Prøvenr. 13.3.1875, første ordinære nr. 4.4.1875.
  • Siste nummer 18. desember 1936.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg