Helgeland (Avis)

Helgeland var en avis som først utkom under navnet Ranværingen fra 1903 før den skiftet navn til Helgeland i 1910. Avisen gikk inn i 1957.

Historie

Grunnlegger og første redaktør var Annæus Eriksen Myklevand, beryktet fra anleggene ved Ofotbanen som foretaksom kaffevert, vinhandler og lurendreier. Etter en tid forlot Myklevand Narvik, og i 1903 startet han Ranværingen i Mo i Rana. Den nye avisen kom i konflikt med den sosialistisk orienterte Dunderlandsdølen, som hadde lite til overs for «det myklevandske skandal organ». I 1903 inngikk redaktør Redvald Knudtson i Dunderlandsdølen kontrakt med det nyetablerte trykkeriet til Kristine og Peder W. Bogen. Etter et halvår røk Knudtson og trykkerieierne uklar, og Bogen sa opp kontrakten. Knudtson skyldte Bogen penger, og dessuten ble ekteparet uglesett fra borgerlig hold for at de hadde trykt Knudtsons bok om streiken i Dunderlandsdalen. I mangel av trykkeoppdrag kjøpte like godt ekteparet Bogen Ranværingen og ansatte Theodor A. Scheflo som redaktør i januar 1904.

De erklærte sin støtte til «venstres nationale og reformvenlige liberale politikk». Norskdomsrørsla og avholdssaken sto utgiverne særlig nært. Under redaktør Halvdan Asphaug nådde den radikale politiske og kulturelle nasjonalismen sitt høydepunkt i 1905 med kampanjen mot Karlstad-forliket og monarkiet.

Venstre-tendensen fortsatte med Kristine Bogen som redaktør 1906– 1909. I 1909 døde Peder Bogen, og Charles Kent overtok som redaktør i 1910, samme år som avisen skiftet navn til Helgeland. Under Kents fire år lange redaktørperiode dreide avisen mot høyre. Kristine Bogen brøt derfor ut og førte videre sin politiske linje i Ranens Folkeblad, etablert i 1913. I 1918 kjøpte hun og hennes nye ektemann Helgeland tilbake, og ved folkeavstemningen om landets alkoholpolitikk året etter markerte hun sterkt sin støtte til forbudslinjen. Sommeren 1921 gikk bladet konkurs, og det reorganiserte Helgeland ble et talerør for Høyre. Bogen startet opp igjen Ranens Folkeblad.

Under krigen spilte Helgeland på lag med de tyske okkupantene 1940– 1945, selv om ikke redaksjonen ble nazifisert. Bladet kom styrket ut av krigsårene, både teknisk og økonomisk. Den sosialistiske konkurrenten ble stanset i august 1941, men fra 1950 var AP-avisen på offensiven. Selv om «Høire-kretser» kjøpte forlagsretten og navnet, manglet avisen kapital til å holde det gående. 28. juni 1957 var det slutt for Helgeland.

Opplag

År Opplag
1932 1500
1950 3000

Fakta

  • Ranværingen: første nr. i 1903. Siste nr. 31.12.1909.
  • Skiftet navn til Helgeland i januar 1910. Siste nr. 28.6.1957.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg