Helen Keller

Helen Adams Keller var en amerikansk forfatter som var døv og blind. Kellers usedvanlige evner brakte henne langt videre enn noen døv og blind før henne.

Helen Keller mistet syn og hørsel fullstendig etter sykdom da hun var 19 måneder gammel. Da hun var seks år, begynte hun å få undervisning av læreren Anne Sullivan (1866–1936), som var hennes lærer og medarbeider til sin død i 1936. Keller kom i 1887 til Perkins' institutt i Boston, hvor hun ble undervist etter lydspråkmetoden utarbeidet av den norske døvelærer Elias Peter Hansen Hofgaard.

Under rettledning av Anne Sullivan og andre lærere gjennomgikk Keller et fullstendig gymnaskurs og tok deretter i 20-årsalderen college-eksamen med laud ved Radcliffe College, Harvard University. Hun var den første døvblinde som avla eksamen ved et college.

Senere har Tempel University utnevnt henne til Doctor of Human Letters og universitetet i Glasgow og Witwatersrand i Johannesburg har utnevnt henne til Doctor of Law. I Skottland ble hun også Honorary fellow of the Educational Institute. Disse utmerkelsene viser anerkjennelse for hennes bidrag til å styrke utdanning og like muligheter for døve, blinde og døvblinde.

Helen Keller besøkte Norge i perioden 31. mai–8. juni 1957. I løpet av denne tiden besøkte hun Hjemmet for døve på Nordstrand i Oslo, som i dag heter Signo Conrad Svendsen senter. Hun talte ved et festmøte i universitetets aula og møtte blinde elever ved skole for blinde i Oslo.

Keller skrev flere bøker, blant annet om swedenborgianismen, foruten My Religion (1927), My Life (1904), Midstream; My Later Life (1929) og Journal (1938).

Filmen «The Unconquered» fra 1954 handler om Helen Kellers liv. Filmen ble vist i Klingenberg kino 3. juni 1957. Keller selv holdt tale ved visningen av filmen. I dag er Helen Kellers liv også tema innenfor forskning på funksjonshemming.