Heinrich Meldahl

I 1799 kjøpte industrimannen, politikeren og forfatteren Jacob Aall det vanskjøtte Næs Jernverk. For å få jernverket på beina igjen ansatte han sommeren 1804 Heinrich Meldahl. Meldahls inntreden som ovntegner var som Ada Polak skriver: «de første tegn til arbeidsdeling ved utarbeidelsen av fasonger: på den ene side designeren ved sitt tegnebrett og på den andre den utførende håndverker med sine kniver og huggjern.» Tidligere hadde ovntegner og modellskjærer vært samme person. Fra 1800-tallet ble delingen i oppgaver mellom håndverker og tegner alt vanligere ettersom den industrielle revolusjon skjøt fart.

Forskjellen mellom Meldahls ovner og flertallet av samtidens ovner var hans tydelige form og arkitektoniske oppbygning. De var nærmest å betrakte som små byggverk som skulle passe inn i samtidens moderne interiører. Stilen var i nyklassisisme med rette linjer og store flater. Ornamentikken var geometrisk eller vegetativ, og relieffer med mytologiske skikkelser var inspirert av den gresk-romerske antikken. En rekke ovner ble utstyrt med søyler, pilastre og gesimser av ulike slag. Enkelte ovner hadde sokkel formet som murverk i ulike forband og gavlformede toppstykker.

Flere av Meldahls ovner var konstruert over kakkelovnsprinsippet med innvendige horisontale og vertikale røykkanaler som ledet røyken opp og ned sånn at man bedre kunne ivareta varmen. Det samme prinsippet brukte også Fritzøe og Bærums jernverker. I 1811 opprettet Meldahl sammen med Aall et jernstøperi på Vesterbro i København. Meldahl eide 5/12 og Aall 7/12 av fellesforetagendet. Meldahl tegnet sine siste ovner for Næs Jernverk i 1830-årene.

• Heinrich Meldahl i Norsk biografisk leksikon

• Linder, Mats (2011). Arkitektoniske ovner fra Næs Jernverk, Samler & Antikkbørsen, 1/2011
• Nygård-Nilssen, Arne (1998). Norsk jernskulptur. (Norske minnesmerker), Stiftelsen Næs Jernverksmuseum