Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var råtnet, ble fjernet og midtromsstavene fikk betongfundamenter støpt til fast fjell. Våpenhuset ble utvidet, og det samme ble galleriet i vest. Vindusåpningene ble redusert til dagens størrelse og interiøret malt i dagens farger. Alt i alt er det et kirkerom med et preg fjernt fra middelalderens.
Lite av middelalderinventaret er bevart, bare et støpt røkelseskar i messing og døpefonten i kleberstein. Røkelseskaret skal ha vært i bruk fram til 1950-årene, da til å bære glør til ovnene i kirken. Døpefonten er av liknende runde type som en rekke andre i Valdres og spredd over store deler av Østlandet. Dekoren er enkel, med geometriske mønstre og forsenkete stjerner, og fonten er trolig laget i Gudbrandsdalen i siste halvdel av 1100-tallet.
Midtromskonstruksjonen er malt rødbrun i kontrast til de grønne veggene og de gråhvite himlingene. Innredningen er enkel: benker med rett avsluttede og panelte vanger. Koret åpner seg mot skipet i full bredde, markert med et enkelt korskille. Det stramme interiøret lives opp av 1600-tallets prekestol med stiliserte landskaps- og blomstermotiver i renessansepregede fyllinger. I koret skinner forgylte akantusranker som vinger og toppstykke på altertavlen. Tre etasjer med utskårne, fargerike figurer framstiller kjente påskemotiver: den siste nattverden, hudstrykningen og korsfestelsen. Tavlen er utført omkring 1780 av treskjæreren Eistein Guttormsøn Kjørn, eller Kjørren, fra Gudbrandsdalen. Ifølge tradisjonen skal figuren av Judas ha ramlet av under transporten over fjellet vinterstid, men funnet igjen noen somrer senere i noe bleket og avslitt tilstand. Et maleri som viser ofringen av Isak og er datert 1643, henger på nordsiden i koret. Det var en gave til kirken og dukket fram under gulvet i 1920-årene.
Korhimlingen er malt med ranker og blomster i to store felt, og var tidligere en vegg på galleriet. Dekorasjonen er trolig utført av bygdekunstneren Ole Hermundsen Berge omkring eller litt før 1800. Berge, som også malte altertavlen i Lomen, har satt sine spor i en rekke kirker i Valdres. Den store smijernslysekronen i skipet er en minnegave til kirken. Den er tegnet av Arneberg og utført av lokale håndverkere.
En nyere himling i skipet stenger i dag for utsikten opp i midtrommet, men konstruksjonen kan tas i øyesyn på loftet over himlingen. Slik innbyr ombyggingen av Hegge til en enkel og risikofri nærgransking av takverket og utformingen av den øvre stavkonstruksjonen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.