Hedmark er landets største jordbruksfylke, med et jordbruksareal på over 1 million dekar. Jordbruket har sitt sentrum på Hedmarken, med god jord, større bruk og mer mekanisering enn ellers i fylket. Hedmark er også landets største skogbruksfylke, og har en del industri særlig knyttet til jordbruksprodukter og tømmer. 

Trenden fra etterkrigstiden mot færre og stadig større bruk fortsatte med økt styrke på 1990- og 2000-tallet. I perioden 1999 til 2009 var årlig avgang i antall driftsenheter oppe i 3,5 prosent, mot 3,2 prosent på landsbasis. I senere år er trenden noe svekket; i perioden 2009 til 2016 var årlig avgang 2,3 prosent, mot landets 2 prosent. Jordbruksarealet har likevel holdt seg nokså konstant. Av et areal på 1 048 803 dekar (2016) ble 525 740 dekar brukt til korn og oljevekster; bare Østfold og Akershus har større kornareal. Hedmark har landets største potetareal, hele 39 prosent av landets samlede potetareal.

Husdyrholdet er også betydelig, framfor alt innen de kraftforbaserte produksjonene. Hedmark har landets største bestand av slaktekylling, og i svineholdet kommer Hedmark på tredje plass etter Rogaland og Nord-Trøndelag. I de grovfor-baserte produksjonene er antall mjølkekyr gått tydelig tilbake siden 2000, mens antall ammekyr er økt betraktelig. Antall sauer i Hedmark har holdt seg konstant, til tross for at mange bruk har måttet slutte med sau etter rovdyrtap. Ringsaker og Stange, som er fylkets viktigste landbrukskommuner, er også blant Norges viktigste.

Hedmark er landets største skogbruksfylke. Skogen dekker 16 700 kmeller 64 prosent av landarealet. Av dette er cirka 12 600 km2 produktiv skog, nesten alt barskog. Gran dominerer på Hedmarken og i Glåmdalen; i Østerdalen er furu og bjørk mest utbredt.

Barskogen går opp til cirka 750 moh., bjørka går 100–150 m høyere. Grunnet de store skogarealene er avvirkningen størst i Sør-Østerdal og Glåmdalen, nesten to tredjedeler av en samlet avvirkning i fylket i 2016 på cirka 2,8 millioner kubikkmeter. Fylkets avvirkning utgjør noe over en fjerdedel av avvirkningen for hele landet; to tredjedeler er gran, en tredjedel er furu. Mest tømmer går til trevareindustrien. Mer enn halvdelen av tømmeret blir sendt ut av fylket uten bearbeidelse, for en stor del til svensk skogindustri. Av det produktive skogarealet eier innenbygdsbosatte rundt halvparten.

Industrien i Hedmark domineres av foredling av råstoff fra fylket, jordbruksprodukter og tømmer, og å forsyne det med industrivarer som ikke bør fraktes for langt. Industrien i Hedmark sysselsatte 8171 personer i 2015, det samme antall som i Oppland, og fylket var dette året nr. 14 av landets fylker etter industrisysselsettingen.

Mjøsbygdenes sentrale beliggenhet og tette bosetning førte tidlig til fremveksten av industri. Her har det også vokst fram flere nye industrifelter fra 1970-årene og fremover, de største i Ringsaker ved Mjøsbrua og på Rudshøgda. Fra 1960-årene og framover vokste det fram et allsidig industrimiljø også i Kongsvingers vekstsenter. Bearbeiding av råstoff fra skogen har en særskilt stilling i Hedmark; trelast- og trevareindustrien sysselsatte i 2015 over 2000 personer – mer enn i noe annet fylke. Disse bransjene er jevnt fordelt over hele fylket, med et særlig tyngdepunkt i Ringsaker, der Moelven er største aktør.

Næringsmiddelindustrien er også en stor industribransje, med 31 prosent av industriens sysselsatte. Største anlegg innen næringsmiddelindustrien er Norturas slakteri på Rudshøgda i Ringsaker. Metall- og metallvareindustrien har 14 prosent av de industrisysselsatte, som tilsvarer landsgjennomsnittet. Videre finnes mindre bedrifter i de fleste andre industribransjer. Etter sysselsettingen er Ringsaker, Hamar, Kongsvinger og Elverum de viktigste industrikommunene. Fylket har i dag ingen bergverksdrift. I den viktigste bergverkskommunen, Folldal, ble driften i 1970 overført til Hjerkinn på Dovre og endelig lagt ned i 1993 etter bortimot 250 års drift.

En stor del av fylkets arbeidstakere er sysselsatt utenfor fylket, for en stor del bygge- og anleggsarbeidere fra Sør-Hedmark som ukependler til Oslo.

Årlig produseres ca. 2300 GWh vannkraft innen fylket (2003). Det utgjør om lag 2 prosent av landets totale produksjon. Gjenværende utbyggbar vannkraft er ca. 3600 GWh midlere årsproduksjon (5,3 prosent av landets totale) hvorav om lag 2600 GWh er varig vernet. De tre viktigste vassdragene som er utbygd, er Glomma-vassdraget, Orkla og Trysilelva med henholdsvis 1957, 304 og 83 GWh midlere årsproduksjon. De største kraftstasjonene er Osa (90 MW), Rendalen (94 MW) og Savalen (62 MW) i Glomma-vassdraget og Litjfossen (75 MW) i Orkla-vassdraget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.