Hedmark fylke. Omkring halvdelen av Hedmarks areal er dekket av skog. Kulturminner fra de store skogbruksområdene i fylket er samlet på Glomdalsmuseet og Norsk Skogmuseum i Elverum. Bildet viser Tynset-tunet på Glomdalsmuseet.

KF-bok. begrenset

Fylket har 10,5 % av Norges jordbruksareal, mer enn noe annet fylke (1999). Jordbruket har sitt sentrum på Hedmarken, med god jord, større bruk og mer mekanisering enn ellers i fylket. 1989–99 ble det i hele fylket årlig nedlagt ca. 311 bruk med mer enn 5 dekar jordbruksareal, og antallet bruk var 5974 i 1999. Størst har nedgangen vært for mindre bruk. Jordbruksarealet har likevel holdt seg nokså konstant. Av et areal på 1086 km2 (1999) ble 600 km2 brukt til korn og oljevekster; bare østfold og Akershus har større kornareal. Hedmark har landets største potetareal, 49 km2, 33 % av landets samlede potetareal. Målt i fôrenheter er Hedmarks produksjon størst blant landets fylker, 19,9 % av Norges totale produksjon. Husdyrholdet er i landsmålestokk mindre viktig, med en nedgang fra 110 000 til 65 100 storfe i tiden 1949–99. Antall bruk med husdyr er gått sterkt tilbake etter den annen verdenskrig. I 2003 hadde 29 % av driftsenhetene med over 5 dekar jordbruksareal storfe, mot 41 % på landsbasis. Nedgangen skyldes dels overgang til mer mekanisert kornproduksjon. Småbrukene, som vanligvis har størst melkeproduksjon, drives i Hedmark ofte i kombinasjon med skogdrift. Jorden er forholdsvis flatlendt, ca. 90 % av arealet er skikket for bruk med firehjulstraktor. Ringsaker og Stange, som er fylkets viktigste landbrukskommuner, er også blant Norges viktigste.

Hedmark er landets største skogbruksfylke, med ca. 13 000 km2 produktiv skog (1989), nesten alt barskog. Dette er nesten halvdelen av fylkets areal og utgjør 19 % av Norges skogareal. Det stående volumet under bark i fylket var 1989 107 mill. m3. Gran dominerer på Hedmarken og i Glåmdalen; i Nord-Østerdal er furu og bjørk mest utbredt.

Barskogen går opp til ca. 750 moh., bjørka går 100–150 m høyere. Grunnet de store skogarealene er avvirkningen størst i Sør-Østerdal og Glåmdalen, nesten 2/3 av en samlet avvirkning i fylket i 2002 på ca. 2,3 mill. m3. Fylkets avvirkning utgjør noe over 1/4 av avvirkningen for hele landet; nesten 3/4 er gran, ellers mest furu. Årstilveksten er beregnet til 4 mill. m3, rundt 20 % av landets samlede tilvekst. Mest tømmer går til trevareindustrien. Mer enn halvdelen av tømmeret blir sendt ut av fylket uten bearbeidelse. Av det produktive skogarealet eier innenbygdsbosatte rundt halvparten.

I Hedmark domineres av foredling av råstoff fra fylket (jordbruksprodukter og tømmer) og å forsyne det med industrivarer som ikke bør fraktes for langt. Hedmarks industri utgjør 3,9 % av landets samlede industri (2001), og fylket var dette året nr. 12 av landets fylker etter industrisysselsettingen. Mjøsbygdenes sentrale beliggenhet og tette bosetning førte tidlig til fremveksten av industri. Her har det også vokst frem flere nye industrifelter fra 1970-årene og fremover, de største i Ringsaker ved Mjøsbrua og på Rudshøgda. Fra 1960-årene og fremover vokste det frem et allsidig industrimiljø også i Kongsvingers vekstsenter. Fylket har flere store trevarefabrikker, møbel- og innredningsfabrikker, trelastbruk og ferdighusfabrikker, og trevareindustrien inkl. møbelindustrien sysselsatte 2001 29 % av industriens arbeidstagere. Disse bransjene er jevnt fordelt over hele fylket, med et særlig tyngdepunkt i Ringsaker.

Nærings- og nytelsesmiddelindustrien er også en stor industribransje, med 26 % av industriens sysselsatte. Meierier og slakterier finnes mange steder, hovedsakelig andelslag. Brenneriene på Moelv og Stange bruker poteter fra distriktet, og Arcus AS har rektifikasjonsanlegg på Storhamar. Brumunddal har anlegg for foredling og konservering av frukt, bær og grønnsaker. Jern- og metallindustrien er konsentrert til de største tettstedene, men har i 1990-årene vært i tilbakegang. Videre finnes mindre bedrifter i de fleste andre industribransjer. Etter sysselsettingen er Ringsaker, Hamar, Kongsvinger og Elverum de viktigste industrikommunene. Siden treforedlingsbedrifter fortrinnsvis lokaliseres til eksporthavner, er det få slike bedrifter i Hedmark. Fylket har i dag liten bergverksdrift. I den viktigste bergverkskommunen, Folldal, ble driften 1970 overført til Hjerkinn på Dovre og endelig lagt ned 1993 etter bortimot 250 års drift.

En stor del av fylkets arbeidstakere er sysselsatt utenfor fylket, for en stor del bygge- og anleggsarbeidere fra Sør-Hedmark som ukependler til Oslo. Fra Eidskog pendler en del til Sverige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.