Hecla Hoek-bergartene, tidligere brukt betegnelse for omdannede (metamorfe) kambro-siluriske og underliggende prekambriske bergarter på Spitsbergen. Den opptil 18 km tykke sekvensen omfatter sedimentære og vulkanske bergarter som nå er omdannet til skifre, kvartsitter, kalkstein, marmor, og gneiser, og lokalt foldet og gjennomtrengt av granitt under den kaledonske fjellkjedefoldning.

Den eldste og største delen av bergartskomplekset er av prekambrisk alder. Her forekommer to lag av morenekonglomerat (tillitt) fra den senprekambriske istiden, og fossiler av blågrønnbakterier (stromatolitter). I de yngre lagene finnes kambriske og ordoviciske fossiler. De fleste er av amerikansk-arktisk type, men noen viser overgang til europeisk type, hvilket bidrar til å forklare platetektonikken i området. Lagene ble foldet og omdannet, og gjennomsatt av granitter under den kaledonske fjellkjededannelse.

Navn etter fjellet Heclahuken ved Sorgfjorden på nordøstspissen av Ny Frisland

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.