Heard- og McDonaldøyene, australsk territorium i det sørlige Indiske hav, på 53° 06ʹ s.br. og 73° 31ʹ ø.l., over 4000 km sørvest for Western Australia og ca. 1500 km nord for Antarktis' kyst, består av Heardøya (368 km2) og, 43 km vest for denne, McDonaldøya (2,5 km2), begge er ubebodde.

Aktive vulkaner preger begge øyene. De er de eneste aktive vulkaner på australsk territorium, og de eneste aktive vulkanene på de subantarktiske øyene. Heardøya domineres av den kjegleformede vulkanen Big Ben (2745 moh.); det høyeste punkt på australsk territorium (sett bort fra den australske sektor i Antarktis). Ca. 70 % av arealet er dekket av isbreer (en reduksjon på over 10 % siden 1940). Klimaet er kaldt og fuktig og preges av hyppige stormer. Store sjøfuglkolonier med blant annet fem pingvinarter, slirenebb, to albatrossarter, kjempestormfugl og kappdue. Yngleplass for kerguelenpelssel og sørlig sjøelefant.

Et vulkanutbrudd på McDonaldøya en gang i 1990-årene doblet øyas areal og forente den med en mindre naboøy. Heardøya besøkes sporadisk av forskningsekspedisjoner, ca. hvert tredje år, mens McDonaldøya kun har vært besøkt to ganger, første gang 1971. Begge øyene står på UNESCOs Liste over verdens natur- og kulturarv med begrunnelse dels i det dynamiske samspillet mellom aktive vulkaner og isbreer og dels det sjeldent intakte økosystemet.

Øya ble annektert av Storbritannia 1908 og overført til Australia 1947.

Navnene er etter kaptein John J. Heard, som gjorde den første bekreftede oppdagelsen av Heard Island i 1853, og kaptein William McDonald som gjorde den første bekreftede oppdagelsen av McDonaldøya i 1854.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.