Hawkingstråling er elektromagnetisk stråling fra svarte hull. At svarte hull kan sende ut stråling ble vist teoretisk av den britiske fysikeren Stephen Hawking i 1973. Hawking-stråling er ennå ikke observert.

Faktaboks

Også kjent som

Hawking-stråling

Beskrivelse

Strålingen fra et svart hull med masse M har en temperatur 6·10−8(MS/M) kelvin der MS = 2·1030 kg er Solas masse. Et svart hull med Solas masse har altså en ekstremt lav temperatur, under en ti milliontedels kelvin. Det betyr at stellare svarte hull og supermassive svarte hull har så lav temperatur at de praktisk talt ikke sender ut noen Hawkingstråling.

Eksplosjoner av svarte hull

Vi ser av formelen ovenfor at et svart hull har høyere temperatur desto mindre masse det har. Når et svart hull sender ut stråling, avtar hullets masse, og temperaturen blir høyere. Når massen går mot null, går temperaturen mot uendelig, og det svarte hullet eksploderer. Det sender da ut et gammaglimt.

Gammaglimt fra eksploderende svarte hull

Hawkingstrålingen gjør at et svart hull har endelig levetid 13,8·109(M/M1)3 år, der M1=1012 kg. Massen M1 er omtrent lik massen til Mount Everest, mye mindre enn massen av stellare svarte hull. Et svart hull med massen M1 kalles derfor et mini-svart hull. Formelen viser at et mini-svart hull har en levetid på 13,8·109 år, som er universets alder.

Stephen Hawking spekulerte på om det ble dannet mini-svarte hull ved universets tilblivelse rett etter big bang. Siden de har en levetid lik universet alder, ville de eksplodere i vår tid. Astronomene har prøvd å observere den typen gammaglimt som slike eksplosjoner ville ha sendt ut, men har ikke funnet tegn til eksploderende mini-svarte hull.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg