Hawker Hart

Hart var utviklet under ledelse av Sidney Camm, og fløy første gang i juni 1928. Det ble tatt i bruk av Royal Air Force fra 1930, og hadde på det tidspunktet jevnbyrdig topphastighet med mange jagerfly. Hart ble eksportert til Estland, Sør-Afrika og Sverige. I alt ble omkring 1000 Hart produsert, inkludert 42 Hart produsert på lisens i Sverige. De svenskproduserte flyene var utstyrt med Bristol Pegasus, Bristol Mercury eller Bristol Perseus stjernemotorer. Hart var fremdeles brukt av Royal Air Force i den første fasen av andre verdenskrig i Midtøsten, og av Sør-Afrika helt frem til 1943.

Varianter av Hart omfattet Hawker Hardy, som var modifisert for ørkenoperasjoner og produsert i et antall av 47 fly, Hawker Audax, som var et toseters forbindelsesfly produsert i et antall av 650 fly og brukt frem til 1942, og en spesialisert jagerflyvariant ble produsert som Hawker Demon. Demon var et toseters jagerfly som fløy første gang i 1934, og som skilte seg fra Hart med blant annet en kraftigere motor og to synkroniserte foroverrettede mitraljøser. 234 Demon ble produsert for Royal Air Force, og ytterligere 64 for Australia.

Hart var også en direkte forløper til det lette enmotors bombeflyet Hawker Hind.

Hawker Hart var utstyrt med en Rolls-Royce Kestrel tolvsylindret V-motor med en ytelse på 525 hestekrefter. Flyet var utrustet med en foroverretted 7,7-millimeter mitraljøse, og en 7,7-millimeter mitraljøse på bevegelig affutasje i bakre cockpit. Flyet kunne bære en bombelast på 235 kilogram.

• Vingespenn: 11,35 meter
• Lengde: 8,94 meter
• Maksimal startvekt: 2066 kilogram
• Toppfart: 296 km/t ved 15 000 fot (4572 meter)

• bombefly
• luftmakt