Havrettsdomstolen

Havrettsdomstolen i Hamburg er en internasjonal domstol opprettet i medhold av del XV i FNs Havrettskonvensjon fra 1982 som ett av flere midler for å løse tvister om tolkning og anvendelse av konvensjonen. Domstolen ble åpnet i 1996 etter at havrettskonvensjonen trådte i kraft.

Den består av 21 dommere, hver valgt for ni år. Panelet skal være geografisk representativt, og minst elleve av de valgte dommerne må være til stede for at domstolen skal være beslutningsdyktig. Domstolens avgjørelser kan ikke ankes og er bindende for partene.

Den kan, til forskjell fra Den internasjonale domstolen, behandle tvister hvor internasjonale organisasjoner er part. Dette gjelder for praktiske formål EU, som er part i FNs Havrettskonvensjon av 1982, innenfor rammene hvor medlemsstatene har overført kompetanse til denne. Blant annet gjelder dette innenfor fiskeriforvaltning.

I tillegg til å avgjøre tvister om tolkning og anvendelse av havrettstraktaten, kan havrettsdomstolen kan også gi rådgivende uttalelser. Et eget kammer for havbunnstvister behandler tvister som oppstår i tilknytning til Det internasjonale havbunnsområdet. Dette kammeret kan også behandle tvister hvor juridiske og fysiske personer er parter.

Havrettsdomstolen, som en permanent domstol, er gitt særskilt kompetanse i saker som krever rask avklaring. Det gjelder for det første i situasjoner hvor utenlandske fartøy er blitt oppbrakt av kyststaten for ulovlig fiske i den økonomiske sonen eller for ulovlig forurensing i dens soner. I de tilfellene hvor kyststaten plikter å frigi fartøyet mot sikkerhet, kan flaggstaten be denne domstolen om å pålegge kyststaten å frigi fartøy og mannskap mot en rimelig sikkerhet dersom kyststaten ikke oppfyller kravet om hurtig frigivelse (prompt release). Den andre situasjonen er hvor en tvist etter havretten er reist for en voldgiftsrett. Før denne voldgiftdomstolen er konstituert, kan partene i tvisten be Havrettsdomstolen om å treffe en midlertidig forføyning dersom det er påkrevende nødvendig.

De fleste av sakene for havrettdomstolen har dreid seg om rask frigivelse. I de seinere årene har domstolen fått flere typer saker, blant annet fastsettelse av delelinjer.