Hasselblad

Hasselblad ble stiftet av Fritz Wiktor Hasselblad som et handelsselskap i Gøteborg i 1841, der havnen var nøkkelen til forretninger i land som Danmark, England, Nederland og Tyskland. F W Hasselblad & Co ble et av Sveriges mest fremgangsrike handelshus og tok etter hvert også inn varer innen det oppblomstrende området fotografi. Sønnen til firmaets grunnlegger, Arvid Victor Hasselblad, etablerte en fotografiavdeling i selskapet. Han var sikker på at de ikke ville tjene særlig på avdelingen, men det ville i det minste gi dem muligheten til å fotografere gratis. Spådommen slo feil, og snart var fotografiavdelingen en av de viktigste i selskapet.

Hasselblad hadde allerede fra slutten av 1800-tallet hatt et samarbeid med Kodak om film og fotoutstyr, etter at Arvid Victor Hasselblad møtte Kodaks grunnlegger George Eastman på sin bryllupsreise. Fotografering var en ny og kommende teknologi som vokste så raskt at firmaet allerede i 1908 startet en egen bedrift for fotografering, Hasselblad's Fotografiske AB. Det ble eneimportør for Eastman Kodaks produkter i Sverige.

Arvid Victor Hasselblads sønn Karl Erik tok sin sønn Victor ut av skolen ved 18-årsalderen og sendte ham til Dresden for å lære kameraindustri og optikkproduksjon fra bunnen av. Familiens verdensomspennende nettverk ga ham muligheten til å reise og bli venn med George Eastman. Entreprenøren og forretningsmannen Eastman tok Victor Hasselblad som sin lærling, og da Victor kom tilbake til Europa gikk ikke samarbeidet med faren så godt som ønsket. I 1937 startet Victor sin egen fotobutikk med laboratorium, Victor Foto i sentrum av Gøteborg. Det var hans første steg mot selvstendighet, da andre verdenskrig brøt ut og bråvekket det svenske forsvaret.

Victor Hasselblad hadde rukket å opparbeide seg kompetanse og rykte som kameraekspert og hadde publisert flere artikler om fotografering og tekniske temaer. På grunn av familienavnet var det naturlig at det svenske forsvaret henvendte seg til Victor da de hadde fått tak i et tysk flykamera. Det fortelles at da han ble spurt om han kunne bygge et tilsvarende, svarte «nei, men jeg kan bygge et som er bedre». Slik oppsto Hasselblads første kamera, HK7, og etter et par måneder var tjue mennesker i arbeid.

Karl Erik Hasselblad døde i 1942, Victor kjøpte ut familien og firmaet fikk navnet Victor Hasselblad AB. Den militære kameraproduksjonen fortsatte og innen krigens utløp hadde Hasselblad levert 342 kameraer. Victor forsto snart at de militære kameraene bare var det første steget mot sivile, og da krigen endte fokuserte han utelukkende på konsumentmarkedet.

I 1948 ble det første sivile kameraet presentert, modellen 1600F. Det var et enøyet speilreflekskamera med utskiftbar søker, optikk og filmbakstykker. Etter hvert ble det forbedret til et av markedets mest robuste og pålitelige kameraer, som med sin kompromissløse kvalitet og store 6 x 6 centimeter bildeformat, utskiftbare objektiver (først Kodak, senere Zeiss) og bakstykker (først film, senere digitale), ble foretrukket av profesjonelle fotografer innen mange områder, spesielt mote- og portrettfotografering. I 1957 lanserte firmaet den sensasjonelle modellen 500C med sentrallukker og blitssynkronisering på alle lukkertider.

Firmaet ble solgt fra Victor Hasselblad til det svenske investeringsselskapet Säfveån AB i 1976 og notert på Stockholmsbørsen i 1984.

Hasselblad ble særlig kjent da det ble benyttet i det amerikanske romfartsprogrammet, både i Mercury,- Gemini- og Apolloprogrammet. Mest kjent er bildene fra Apollo 11-ferden, der Neil Armstrong og Buzz Aldrin ble de første menneskene til å sette sin fot på månen.

Dette eventyret startet da den ennå ukjente astronauten Walter Schirra kjøpte et Hasselblad 500C i en fotobutikk i Houston og fikk ideen om å ta kameraet med på en romferd. Han malte kameraet svart for å minimalisere reflekser og tok det med seg ombord på Mercuryferden 3. oktober 1962. Dette kameraet var det eneste produktet som ikke hadde blitt spesialbygget til oppgaven, og da NASA fikk se bildene ble det opplagt for dem at fotografisk dokumentasjon ville bli viktig for prosjektene. NASAs fotoavdeling ble gradvis større og utvidet sitt samarbeid med Hasselblad, der de blant annet stilte nye krav til modifikasjoner og brukervennlighet. Kameraene ble utsatt for temperaturer fra 120 grader celsius på solsiden til -65 grader på skyggesiden. De ble snart ikoniske, og bortsett fra månebildene var fotografiene av James A McDivitt på verdens første rompromenade under Gemini 4-ferden i 1965, de mest kjente.

Det mest kjente kameraet, Hasselblad 500 EL med Zeiss Biogon 60mm ƒ/5.6 objektiv, hadde sin debut på Apollo 8-ferden og var med ti runder rundt månen 1. juni 1969. Og da Apollo 11 landet på månen 20. juli samme år var kameraene med. Tretten av dem lot mannskapet stå igjen av vektmessige årsaker, bare filmbakstykkene ble med hjem.

Victor Hasselblad og Erna, født Nathhorst, giftet seg 19. juni 1934 i Stockholm, og etter Victors død i 1979 ble Erna og Victor Hasselblads Stiftelse etablert i henhold til ektefellenes testamente. Stiftelsens formål er å fremme forskning og utdannelse innen naturvitenskap og fotografi. Formålet oppnås ved tilskudd og stipender og utdelingen av en internasjonal prestisjefull pris, Hasselbladprisen. I 1989 åpnet Hasselblad Center og i 1999 stiftelsens forskningsbibliotek.

I 2002 lanserte Hasselblad et 4,5 x 6 centimeter mellomformatskamera med elektronisk kontroll og autofokus. Samtidig overtok Shriro Group, den mangeårige distributøren i Asia og Stillehavsområdet, aksjemajoriteten. Shriro kjøpte den danske produsenten av digitale bakstykker Imacon, og fusjonen mellom Hasselblad og Imacon gjorde det mulig å bygge et fullintegrert kamera. Etter å ha produsert digitale speilreflekskameraer og bakstykker i flere år, tok de steget over til speilløse kameraer med modellen X1D i 2016.

Den kinesiske droneprodusenten DJI Innovations ble majoritetseier i selskapet i 2017.

• kamera
• fotografi
• fotokunst

• Hasselblad Groups nettsted
• Hasselbladstiftelsens nettsted