Professor Hartvig Caspar Christie

. begrenset

Hartvig Caspar Christie, norsk fysiker; Hans far var kommandørkaptein Hartvig Caspar Christie (1788-1869), bror til stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie og hans mor var Martha Sophie Sylow (1799-1859). Hartvig ble student i 1844 og tok bergeksamen i 1848 samtidig med Carl Anton Bjerknes. I 1855 tok han som den første reallærereksamen.

Etter bergeksamen arbeidet han en tid som nattstiger i Kongsberg, og han var også noen år skolelærer, men i 1859 ble han ansatt som lektor i fysikk etter Lorentz Christian Langberg. Året før hadde han studert fysikk hos Wilhelm Eduard Weber (1804-91) i Göttingen og hos Henri Victor Regnault (1810-78) ved Collège de France i Paris. Universitetet hadde forsøkt å finne en mer kvalifisert mann og hadde gitt Anders Jonas Ångström i Uppsala et tilbud, men han avslo da han fikk opprykk til professor ved Uppsala universitet. I 1866 fikk også Christie opprykk til professor slik de andre lektorene ved universitetet da fikk.

Christie var først og fremst lærer. Han var en inspirerende foreleser, og da fysikk var et obligatorisk fag til Examen philosophicum hadde han opptil 200 tilhørere. Han underviste også ved den militære høyskole. Han skrev den første lærebok i fysikk på norsk på universitetsnivå i to bind, og han skrev en lærebok for skolen som ble utgitt flere år etter hans død revidert av andre. Han laget en oversikt over instrumentsamlingen ved Det fysiske kabinett, og han kjøpte inn en rekke nye instrumenter. De ble først og fremst brukt til demonstrasjoner ved hans forelesninger. Realfagstudentene kunne øve seg på skoleforsøk.

Christie var en av grunnleggerne av Den norske haandværks- og industriforening som var en sammenslåing av Den tekniske forening stiftet i 1847 av Moritz Christian Julius Thaulow og Christiania Hanndværkerforening stiftet i i 1838. (Navnet er i dag Oslo Håndverks- & industriforening.) Christie var formann i Den Polytekniske Forening i 1855-56 og var med i redaksjonen for Polyteknisk tidsskrift i 1855-61 (navnet er i dag Teknisk ukeblad) og skrev en rekke artikler i tidsskriftet.

Christie arbeidet også ivrig for å fremme den tekniske undervisning i Norge. Han ville styrke den tekniske utdanning ved universitetet, men fikk ikke tilslutning i Stortinget, men lykkes med å få etablert Christiania teknisk skole i (i dag inkludert i Høgskolen i Oslo). Han var medlem av en rekke styrer, formannskapet i byen og suppelant til Stortinget.

Han døde brått og uventet etter en brokkoperasjon bare 46 år. Han etterlot seg kone, Margrethe Sofie Bonnevie (1831-1913), og åtte barn hvor det eldste ikke var mer enn 13 år. Takket være en liten pensjon fra universitetet og støtte fra familien holdt familien sammen og i hvert fall tre tok artium. Den eldste, Hartvig Caspar, ble filologlektor og skolebestyrer, den nest eldste, Honoratus Bonnevie ble jurist og overretssakfører og den yngste, Wilhelm Frimann Koren ble lege. Alle sang i forskjellige kor.

Nekrolog av redaktør Johannes Magelssen i Aftenposten 3.3.1873

Artikkel av Lars Vegard i Aftenposten på 100-årsdagen 1.12.1926.

Helga Christie, Slekten Christie i Norge: supplement Oslo (1964) 3-4.

G. Holtsmark, Norsk Biografisk leksikon III (1926) 7-9..

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.