Harold Eugene Edgerton

Faktaboks

Harold Eugene Edgerton

Doc

Født
6. april 1903, Fremont, Alaska, USA
Død
4. januar 1990, Camebridge, Massachusetts, USA

Artikkelstart

Harold Eugene Edgerton var en amerikansk elektrotekniker og fotograf, som ble kjent for å utvikle teknologi for å fotografere med ekstremt korte lukkertider som kunne fryse selv svært raske bevegelser. Han er tillagt æren av å allmenngjøre stroboskopet fra å være et laboratorieinstrument, men var også involvert i utviklingen av sonar.

Bakgrunn

Edgerton ble født i Fremont i Alaska 6. april 1903 som den første av tre barn. Den unge Harold ble tidlig interessert i motorer og maskiner av alle slag, han plukket fra hverandre ødelagte gjenstander, fant ut hvordan de fungerte og reparerte dem. Det var onkel og studiofotografen Ralph Edgerton som fikk Harold interessert i fotografering og lærte ham å ta, fremkalle og kopiere bilder.

Formative år

Edgerton tok bachelor i elektronikk i 1925, og ble deretter ansatt i en ettårig forskerstilling ved General Electric i Schenectady i New York hvor han fikk se et stroboskop for første gang. I 1926 begynte han så ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) hvor han studerte problemer med synkronmotorer. Deler av motoren snurret fortere enn øyet kunne oppfatte og gjorde det umulig å analysere hva som skjedde. Edgerton oppdaget at et rør som sendte spenning til motoren blinket kort idet kraften toppet seg. Lysglimtet fikk det til å se ut som om motoren sto stille og dermed kunne problemet analyseres. I 1927 tok han mastergrad i elektronikk, og i 1931 doktorgraden der avhandlingen inkluderte en høyhastighetsfilm av en motor i bevegelse, filmet ved hjelp av stroboskop.

Edgerton fortsatte å undervise ved MIT og videreutviklet og forbedret stroboskopet, et prosjekt han holdt på med gjennom hele sin karriere. Han benyttet stroboskop til å fryse gjenstander i bevegelse. Allerede før stroboskop var kommersielt tilgjengelig ble Edgerton engasjert som konsulent for en rekke ulike bransjer, blant annet i et søksmål mellom Procter & Gamble og Lever Brother om forskjellen i produksjon av såpepulver. Edgerton så aldri for seg at stroboskop kun skulle benyttes til tekniske fag, men fotograferte en rekke hverdagslige fenomener som for eksempel golfspillere som slår en ball, glass som knuses, ballonger som sprekker, melkedråper og vann i bevegelse. I 1934 ble han utnevnt til professor ved MIT.

Teknologisk gjennombrudd

Edgerton opprettet et selskap sammen med Kenneth J Germeshausen og Herbert Grier med industrielle kunder som målgruppe. Selskapet fikk navnet EG&G i 1947, og i 1939 fikk de forespørsel fra den amerikanske hærens fotolaboratorium om å konstruere et stroboskop kraftig nok til å ta flyfoto om natten fra stor høyde. Rent praktisk var det ikke mulig før pilotene kunne navigere ved hjelp av radar, men da dette også var på plass ble Edgertons rekognoseringskamera brukt resten av andre verdenskrig, blant annet i forkant av invasjonen i Normandie (D-dagen) i 1944.

EG&G ble hovedleverandør til den amerikanske atomenergikommisjonen (AEC) der de fotograferte og dokumenterte atomforsøk gjennom 1950- og 1960-tallet. Til disse observasjonene utviklet EG&G Rapatronickameraet, et høyhastighetskamera som er i stand til å fotografere stillbilder med eksponeringstider ned til 10 nanosekunder. Selskapet utviklet også sonar og utstyr til å kartlegge havbunnen samt Krytron, detoneringsmekanismen for hydrogenbomben.

Edgertons sonarteknologi ble brukt til å lete etter skipsvrak, blant annet bidro teknologien til at National Geographic Society i samarbeid med Jaques-Yves Cousteau i 1975 fant HMHS Britannic, som sank 21. november 1916, og USS Monitor, som sank under en storm 31. desember 1862. Edgerton jobbet sammen med Paul Kronfield i Hellas for å finne den tapte byen Helike, som var grunnlaget for legenden om det sunkne Atlantis. I 1940 vant han en Oscar den stroboskopbaserte kortfilmen «Quicker'n a Wink» hvor George Sidney var regissør.

Akademisk karriere

Edgerton hadde suksess i akademiske, fotografiske, industrielle og kunsteriske miljøer, men fortsatte parallelt å undervise ved MIT, også etter at han hadde gått av med pensjon. Han var ivrig etter å dele oppfinnelsene sine andre og publiserte en rekke artikler i magasinet National Geographic, den første av dem i 1947 der han viste høyhastighetsbilder av kolibrier.

Utgivelser

  • Flash! Seeing the Unseen by Ultra High-Speed Photography, 1939
  • Electronic Flash, Strobe, 1970
  • Moments of Vision, 1979
  • Sonar Images, 1986
  • Stopping Time, 1987

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg