Harold Clayton Urey var amerikansk kjemiker som i 1932 oppdaget  den tunge hydrogenisotopen deuterium. For det ble han tildelt Nobelprisen i kjemi to år etter.

Urey arbeidet som forskningskjemiker ved Barrett Chem. Co., Maryland 1918–19 og instruktør i kjemi ved University of Montana 1919–21. I 1923–24 studerte han ved København Universitet og tok del i Niels Bohrs undersøkelser over atomstruktur. 1924–29 var han dosent ved Johns Hopkins University, Baltimore.

Fra 1929 til 1945 var han professor ved University of Columbia, New York. Her ledet han 1940–45 et forskningsprogram som ble en viktig del av Manhattan-prosjektet. Professor ved University of Chicago, Institute for Nuclear Studies, 1945–52, og professor ved University of California, San Diego, 1952–70.

Urey har utført grunnleggende undersøkelser over hvordan den fissile uranisotop 235U kan skilles fra den ikke-fissile 238U ved hjelp av flyktig uran(VI)fluorid, UF6, over fremstillingen av tungtvann, over kjemiske problemer i forbindelse med Jordens og solsystemets opprinnelse (astrokjemi), over metoder for bestemmelse av havtemperaturer så langt tilbake som ca. 180 millioner år (isotopgeokjemi), m.m. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.