Harold Wilson var en britisk politiker for Labour Party. Han var statsminister i Storbritannia i periodene 1964–1970 og 1974–1976.
Wilson var utdannet sosialøkonom ved Oxford University og bare 21 år gammel knyttet til universitetet som foreleser i økonomi. Han var medlem av Underhuset i årene 1945–1983. I 1947 ble Wilson handelsminister i Clement Attlees regjering. I protest mot Attlees sosial- og forsvarspolitikk gikk han ut av regjeringen i 1951, og ble en av lederne av Labour-partiets venstrefløy da partiet kom i opposisjon. Han var medlem av partiets sentralstyre fra 1952, og i perioden 1963–1976 var han partiets formann. Fra oktober 1964 til juni 1970 var Wilson statsminister, deretter igjen leder for opposisjonen, før han igjen ble statsminister etter valgseieren i 1974. Han ble avløst av James Callaghan i 1976.
Begge Wilsons regjeringsperioder ble sterkt preget av Storbritannias økonomiske problemer, og Wilsons forsøk på løsninger, blant annet devalueringen av pundet i 1967, skapte motsetningsforhold mellom ham og partiets venstrefløy og fagbevegelsen. I utenrikspolitikken sørget han for at britene trakk seg tilbake fra basene «øst for Suez». I 1980-årene kom det frem at han i sin statsministertid var utsatt for overvåkning av den hemmelige etterretningsorganisasjonen MI5.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.