Harald Stormoen var en norsk skuespiller.
Han slo gjennom i 1896 ved Harald Ottos norske teaterselskap i USA som Seladon Andrisen i Storken av Hans Aanrud. På Centralteatret befestet han stillingen som en fremragende karakterskuespiller med Engstrand i Henrik Ibsens Gengangere og Ressmann i Gunnar Heibergs Balkonen. Han eide en sjelden evne til å skildre onde krefter i sinnet.
På Nationaltheatret, der han var i 1899–1918, 1921–1928 og 1935–1937, hørte han til hovedkreftene. Eldre menn i nåtidsstykker lå best til rette for hans realistiske fantasi. Innenfor dette område spente hans begavelse fra komedieskikkelser som Lundestad i Ibsens De unges forbund til tragiske menneskeskildringer som kapteinen i August Strindbergs Dødsdansen. Han hadde også et stort Ibsenrepertoar.
På Det Nye Teater i 1928–1935 var han den sentrale kunstneriske kraft. Her ble geheimeråden i Gerhart Hauptmanns Før solnedgang og professoren i Tanken av Leonid Andrejev nye høydepunkter i hans kunst.
Han var halvbror av Hans Stormoen og gift først med Inga Bjørnson og senere med Alfhild Stormoen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.