Harald Stormoen, født i Nord-Odal, norsk skuespiller, halvbror av Hans Stormoen, gift med Inga Bjørnson, og senere Alfhild Stormoen. Slo igjennom 1896 ved Harald Ottos norske teaterselskap i USA som Seladon Andrisen i Storken av Hans Aanrud. På Centralteatret befestet han stillingen som fremragende karakterskuespiller med Engstrand i Gengangere og Ressmann i Gunnar Heibergs Balkonen. Han eide en sjelden evne til å skildre onde krefter i sinnet. På Nationaltheatret 1899–1918, 1921–28 og 1935–37 hørte han til hovedkreftene. Eldre menn i nåtidsstykker lå best til rette for hans realistiske fantasi. Innenfor dette område spente hans begavelse fra komedieskikkelser som Lundestad i De unges forbund til tragiske menneskeskildringer som kapteinen i Strindbergs Dødsdansen. Også et stort Ibsenrepertoar.

På Det Nye Teater 1928–35 var han den sentrale kunstneriske kraft. Her ble geheimeråden i Gerhart Hauptmanns Før solnedgang og professoren i Tanken av Leonid Andrejev nye høydepunkter i hans kunst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.