Harald Stormoen, født i Nord-Odal, norsk skuespiller, halvbror av Hans Stormoen, gift med Inga Bjørnson, og senere Alfhild Stormoen. Slo igjennom 1896 ved Harald Ottos norske teaterselskap i USA som Seladon Andrisen i Storken av Hans Aanrud. På Centralteatret befestet han stillingen som fremragende karakterskuespiller med Engstrand i Gengangere og Ressmann i Gunnar Heibergs Balkonen. Han eide en sjelden evne til å skildre onde krefter i sinnet. På Nationaltheatret 1899–1918, 1921–28 og 1935–37 hørte han til hovedkreftene. Eldre menn i nåtidsstykker lå best til rette for hans realistiske fantasi. Innenfor dette område spente hans begavelse fra komedieskikkelser som Lundestad i De unges forbund til tragiske menneskeskildringer som kapteinen i Strindbergs Dødsdansen. Også et stort Ibsenrepertoar.

På Det Nye Teater 1928–35 var han den sentrale kunstneriske kraft. Her ble geheimeråden i Gerhart Hauptmanns Før solnedgang og professoren i Tanken av Leonid Andrejev nye høydepunkter i hans kunst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.