Harald Herdal var en dansk forfatter. Han sluttet seg som arbeidsløs i 1920-årene til kommunismen. I 1929 debuterte han som lyriker med Nyt Sind, men fikk sitt gjennombrudd i 1934 med kollektivromanen Man skal jo leve, fulgt av andre samfunnskritiske romaner, blant annet Løg (1935) om arbeiderklasseungdommens seksuelle avsporing. Den omstridte Ukuelige Menneske (1949) gir gjennom en alminnelig avisselger et bilde av arbeidernes politiske kamper før og under den tyske okkupasjonen av Danmark i 1940–45.
Hovedverket hans er utvilsomt de selvbiografiske Barndom, De unge Aar og Læreaar (1944–46), hvor han direkte skildrer sin oppvekst og vanskelige livsvei. I motsetning til dette samfunnsagitatoriske forfatterskapet står en stor del av Herdals lyrikk, som foruten klassebevisste kampvers i Nøgne Digte (1933) rommer intime og følsomme strofer, refleksjoner og naturstemninger, ofte i ganske korte linjer. Her røpes troen på menneskene som ligger bak hans mange beretninger om elendighet, urett og råskap.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.