Harald Herdal, dansk forfatter, sluttet seg som arbeidsløs i 1920-årene til kommunismen. Debuterte 1929 som lyriker, men fikk sitt gjennombrudd 1934 som romanforfatter med Man skal jo leve, fulgt av andre samfunnskritiske romaner, bl.a. Løg (1935) om underklasseungdommens seksuelle avsporing. Den omstridte Ukuelige Menneske (1949) gir gjennom en alminnelig avisselgerske et bilde av arbeidernes politiske kamper før og under den tyske okkupasjon 1940–45.

Hans hovedverk er utvilsomt de selvbiografiske Barndom, De unge Aar og Læreaar (1944–46), hvor han direkte skildrer sin oppvekst og vanskelige livsvei. I motsetning til dette samfunnsagitatoriske forfatterskap står en stor del av Herdals lyrikk, som foruten klassebevisste kampvers (Nøgne Digte, 1933) rommer intime og følsomme strofer, refleksjoner og naturstemninger, ofte i ganske korte linjer; her røpes den tro på menneskene som ligger bak hans mange beretninger om elendighet, urett og råskap.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.