Harald Haraldssøn

Faktaboks

Harald Haraldssøn
Født
6. november 1898, Berg (Halden)
Død
5. oktober 1992, Oslo

Artikkelstart

Harald Haraldssøn var en norsk bedriftseier og forretningsmann. Under andre verdenskrig drev han et stort trykkeri i Oslo som i hovedsak produserte trykksaker for den tyske okkupasjonsmakten. Mange av trykksakene som ble fremstilt inneholdt verdifull informasjon om tyskernes sivile og militære virksomhet, og via sin tilknytning til etterretningsorganisasjonen XU sørget Haraldssøn for å få overført mye av denne dokumentasjonen til norske myndigheter i Storbritannia. Det forhindret imidlertid ikke at han etter krigen ble bøtelagt for økonomisk landssvik.

Smugling av trykksaker

Etter 9. april 1940 begynte trykkeriet Haraldssøn A/S å produsere bøker, brosjyrer og formularer for det tyske okkupasjonsregimet. Oppdragene ble både mange og store, og Haraldssøn fremstod for allmenheten som en ganske typisk krigsprofitør. Men allerede så tidlig som i 1941 hadde han gjennom sitt vennskap med lensmannen og den lokale XU-lederen Harry Bjerkebæk (1905–1945) forsynt den norske legasjonen i Stockholm med hemmelige tyske trykksaker. Med hjelp fra en liten krets av fortrolige medarbeidere på trykkeriet og Bjerkebæks XU-agenter fikk Haraldssøn transportert brosjyrer og formularer til Halden, hvor de derfra ble ført over grensen med XUs kurerruter i Østfold. De to siste okkupasjonsårene ble det organisert hele åtte forsendelser med trykksaker, hver på omkring 70–80 kilo.

Oppgjør og oppreisning

Etter frigjøringen ble Haraldssøn etterforsket og siktet for økonomisk landssvik. I dommen fra mars 1948 ble han på tross av sin XU-tilknytning kjent skyldig i bistand til den tyske okkupasjonsmakten, Haraldssøn ble ilagt en bot på 10 000 kroner, og han fikk inndratt ytterligere 20 000 av sin formue.

Andre motstandsfolk hadde også fått landssvikdommer for lignende forhold, og etter et feilslått forsøk på gjenopptakelse noen år senere ønsket Haraldssøn å legge saken bak seg. Men med årenes løp endret han oppfatning, og på 1980-tallet forsøkte han på nytt å få gjenopptatt saken. Under henvisning til sitt taushetsløfte vegret imidlertid en rekke XU-folk mot å gi opplysninger som kunne tenkes å resultere i en ny behandling.

Da «Haraldssøn-saken» ble offentlig kjent i 1988, vekket den både interesse og engasjement. Fra Stortingets talerstol opphevet forsvarsminister Johan Jørgen Holst samme år taushetsplikten som hadde hindret mange XU-agenter fra å fortelle nærmere om sin krigsinnsats. Påfølgende etterforskning endte til slutt med at Riksadvokaten i februar 1992 besluttet å oppheve inndragningsdommen mot Haraldssøn, og i april samme år, et snaut halvår før sin død, ble Haraldssøn også tildelt Deltagermedaljen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Melberg, Håkon og Brynildsen, Torbjørn (1988): Dobbeltspill : «Nazilensmannen» som lurte tyskerne. Mysen. Valdisholm Forlag. 311 sider.
  • Ulstein, Ragnar (1992): Etterretningstjenesten i Norge. Bind 3: Nettet strammes. Oslo. J. W. Cappelen Forlag. 548 sider.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg