Harald Aars

Harald Aars var sønn av skolelederen Jonathan Aars. Han tok utdannelse ved Kristiania Tekniske Skole i 1895, så ved Royal College of Art i London i 1898.

Harald Aars hadde egen arkitektpraksis i Kristiania fra 1904 til 1920, de siste to årene sammen med Lorentz Harboe Ree (Aars og Ree). I den perioden tegnet han blant annet sin egen bolig i Fagerborggata 13 av pusset tegl (1911). I 1915 vant han konkurransen om Bislett bad (1918–1920) i Oslo. Fra 1920 var han byarkitekt samme sted, med særlig innflytelse på den kommunale boligbyggingen.

I sin arkitektur søkte han forbilder i de norske dalførers trearkitektur for trebygninger og i den engelske steinarkitekturen for bygninger i stein. Av hans byggverk er Pipervikskirken i Munkedamsveien 12 (1911, Houens fonds diplom 1923, revet i 1959) og Lovisenberg kirke i Lovisenberggata 15 (1912) av tegl og granitt i nyromansk stil særlig kjent.

Han har også tegnet Hersleb skole (1920), et stort boliggårdanlegg på Ila (1923–1933) med regulering av Harald Hals, og det første Tryvannstårnet (1933, se Eyvind Moestue), Møllergata skole (1934) av pusset tegl, og en rekke forretnings- og boliggårder.

Aars var medlem av formannskapet i 1911–1916, president for Norske arkitekters landsforbund i 1918-1919 og i 1920, formann for Foreningen Brukskunst i 1918–1920 og Selskabet for Oslo Byes Vel i 1927–1937.

Aars var aktiv også som arkitekturskribent og som tilrettelegger og organisator av Oslo bys utvikling.

• Harald Aars i Norsk biografisk leksikon
• Harald Aars i Norsk kunstnerleksikon

• Harald Hals: Harald Aars, «Byggekunst» 1945, tillegget s. 7.